Livet

Har du lyst å bli seierherre eller seierdame? Har du lyst til å briljere med din kunskap om tv-serier? Har du lyst til å ha noe å gjøre når du egentlig skulle ha jobba? Meld deg på min julekalenderquiz. Hver dag med 2 spørsmål og mulighet for 4 poeng. Julekalenderquiz!!!!!

Er det årstida? Er det sinnstemninga? Er det den ene uka med fri fra jobb? Er det julesamvittigheten? Jeg aner. Men etter flere måneder med behov for hard musikk metall- eller teknomessig har jeg hatt behov for kos. Har du ikke spotify, si ifra, er du i familie med meg kan jeg til og med komme og hjelpe deg med dette; Melankolsk, men smukt; her er låter som får meg til å bli tårevåt i øyekroken bare jeg tenker på de; - Martin Hederos & Nina Ramsby "Och nu gör ingenting ont" - Theresa Andersson & Ane Brun "Innan du går" - Temple of the Dog "Hunger strike" - Midaircondo "Serenade" - Paula Cole & Peter Gabriel "Hush hush hush" - U2 "If God will send his angels" - Azure Ray "Rise" Jeg kunne holdt på i en evighet med sånne melankoli-lister, for jeg er en sad sappy sucker, men pyttsan, prøver du dette og liker det, kan du alltids spørre om mer. eller meg.

"Han sa at hun hadde sovna og ikke våkna. Han sa at han syntes det var en fin måte å dø på. Han angra på at han hadde blitt sittende oppe og se på tv, sa han. At han hadde latt henne legge seg før han. De hadde vært gift i mer enn seksti år, og da burde han sagt ordentlig natta." - Joachim Førsund "Jeg kunne gått hjem i blinde" Dette tenker jeg masse på. At en dag så går hun ut av døra, og hun kommer aldri tilbake. At vi krangla før hun gikk. At jeg var altfor opptatt med mitt til å se på henne og snakke med henne. At jeg var mer opptatt med å se på en skjerm enn å la henne vite at jeg var glad i henne. Og at det var min siste mulighet. Resten av boka er så som så. Kjæresten min likte den veldig godt pga forholdet mellom mor og sønn. Det var den delen av boka som kanskje provoserte meg mest, men det har litt med arv og miljø å gjøre.

Torsdag annonserte ei venninne at en snill hannkatt trengte et nytt sted å bo. Etter en liten samtale med kona, sa jeg at vi godt kunne ta han. Vi har jo ønsket oss katt kjempelenge, men vi har vært veldig sånn..."mye å ta hensyn til, allergier, tid til katt" osv. Men nå passet det bare. Så på lørdag flyttet han inn. Han er 3,5 år gammel, heter Piecito, kalles Cito, og er utrolig fin. Avslappa innekatt med mye kos innabords. Vi er allerede dødsglade i han.