Låter å like, del 40
For oss som var musikkinteresserte på slutten av nitti-tallet, var det vanskelig å unngå Grand Central Records. Plateselskapets kjennemerke var blanding av hip hop og electronica, og de lanserte artister som Fingathing, Rae & Christian og Aim. Aim var hovedsaklig den britiske DJen Andrew Turner, og han ga ut to plater i henholdsvis 1999 (Cold Water Music) og 2002 (Hinterland) som jeg hørte mye på da, og litt på nå. Jeg merker, akkurat som med f.eks. Zero 7 og Air, at jeg hører på de i nåtid pga kvinnelige vokalen (Beth Hirsch, Sia). I Aims tilfelle er det navnet Kate Rogers som gjelder (nå nærmer jeg meg snart hovedpoenget). Kate Rogers er kusinen til sjefen i Grand Central Records, Mark Rae (også halvdelen av Rae & Christian), og fikk naturligvis et innpass på det, i tillegg til at hun hadde en fin stemme som passet Aims musikkbilde. I 8 år var hun vel faktisk mest av alt en vokal-kilde for selskapet. Nå har hun satset mer på egen karriere, med vekslende hell, me...