Livet

Jeg har hatt en fabelaktig helg. Uansett vær. Jeg dro fra jobb i fire-tida og var lettere frustrert. Skulle jo på Norwegian Wood og se Patti Smith. Men han vi skulle ha med oss, og som vi hadde billetten til, fikk vi ikke tak i fordi Telenor var...litt uheldig. Så min fru og jeg tok sjansen og trasket opp til hans bopæl, hvor han heldigvis var. Med pakket snippsekk og godt fottøy tok vi 20-bussen til MajorstuA for et par innkjøp og gikk videre til inngangen. Lang omvei for liten kø. Jaja. Vi begynte hele opplevelsen med å bli fly forbanna over bong-systemet der, at vi liksom allerede nå skulle vite om vi skulle ha rødvin eller øl, at vi måtte betale i bonger for å få mat, 20 kr pr bong osv. Men først etter et heftig bong-innkjøp skjønte vi at de stedene VI ville kjøpe mat, der tok de jo kontanter. Glans! Så sinna sinna sinna. Gikk fort over mens man sto med en kald øl og regnbyge over seg. Vi fikk med oss Nick Lowe som var akk så koselig. Jeg husker ikke en eneste låt. Men jada,...

Min første Norwegian Wood-opplevelse var i juni 1999. Sammen med to venninner dro jeg dit for å hovedsaklig se Bigbang og Faithless. Det var en av de beste konsertopplevelsene mine så langt, hadde vel strengt tatt ikke vært på så mange, men jeg var sikker på at Øystein Greni var det nærmeste vi kom Eric Clapton. Faithless, med Maxi Jazz hoppende og messende i neongrønn t-skjorte under en mørk jakke, var "the shit" og stemningen var topp. Plata som introduserte BigBang for de fleste Så var det 2005, hvor System of a Down, Tori Amos og Bryan Ferry skulle spille. Ikke hadde jeg råd til å dra. men så vanvittig lyst jeg hadde. Hadde det ikke vært for at jeg akkurat rundt juni 2005 hadde møtt min nåværende kone, hadde jeg nok vært mye mer trist for at jeg ikke fikk med meg Norwegian Wood det året. Året etter, 2006, drar min kjæreste og jeg til Norwegian Wood. Grunnet misforståelser oppklart så seint som i vinter, trodde i allefall begge to at den andre var superfan av Lou...

The Cure kom smått, men godt, inn i livet mitt i siste halvdel av tenårene (stort sjokk...), da kaoset var i hodet, kjærlighet og forelskelse hadde blitt snust på, og man plutselig skrev ting i dagboka som "det gjør vondt å føle" eller "jeg kommer alltid til å være alene". Jeg hadde en lidelse og The Cure hadde en...kur. Beklager, men det var for lett. Ti stykker rundt om i landet har nok publisert ganske like innlegg. MINST. Jeg hadde jo hørt " Friday, I'm in love " og " Just like heaven " på radio i de spede barn-til-tenårene, men en helg hadde jeg altså vært hos mamma. Ikke bare så jeg "The Crow" for første gang (vi snakker 1994, hvor mor og datter leier Forrest Gump og The Crow sammen), men jeg så også musikkvideoen til " Lullaby " på MTV som mamma hadde. Etter å ha sittet pal foran rulleteksten til The Crow og gjettet seg til at en av låtene man likte var The Cure med " Burn " (før internett var i a...