Livet

Overveldende forrige uke etter mitt innlegg "uff da". Jeg skrev det en ettermiddag, dro på besøk til noen venner og spiste middag og jeg husker jeg syntes det var litt skummelt at det var hele 39 stykker som hadde vært innom, 39 forskjellige hadde lest det innlegget. Normalt sett er det 9 unike lesere pr dag. Jeg kan nok navnet på alle 9. Så så jeg at Jo hadde lenket til innlegget på facebook og tenkte "da må jeg jo ha skrevet noe som var verdt å skrive da" og la meg til å sove. --- Dagen etter, kl 9:30, sender jeg melding til venninna mi og sier "Skitt. 39 lesere igår. Hittils 63 idag. Vanligvis har jeg 9 pr. dag. Skitt. Skitt". Kl 09:35 "75 unike lesere" Da får jeg tips kommenterer fra fine Holten at " Trur dette innlegget har fått nokre lesarar på morgonen i dag etter at folk som Elin Ørjasæter og Oda Rygh tvitra det opp att. Fortent." 4 timer senere hadde 152 forskjellige folk lest et innlegg jeg skrev. 6 timer sene...

Dette innlegget her har jeg begynt på sikkert 7-8 ganger. Men da jeg prøver å holde meg til relativt saklige utsagn, blir det fort vanskelig å publisere noe. Dette er tross alt et tema som ikke bare gjør meg sint, trist og lei meg, men også et tema som berører minst én kvinne i verden. Hver dag. Det er stor forskjell på hvordan dette foregår. Det foregår i krig, det foregår etter en fest, det foregår på vei fra punkt a til b, det foregår på det eneste stedet du følte deg trygg, og det foregår i alle land. Det som er felles for alle disse hendelsene, disse overgrepene, disse forbrytelsene er at de foregår fordi en mann mener han har lov. For 4 år siden ble en 15 år gammel jente utsatt for gruppevoldtekt av 4 stykker i et skur på Bogerud i Oslo. Hun gråt, hun ropte nei, hun prøvde å gjøre motstand. Allikevel mente disse fire at det ikke var noe galt med det de gjorde og tvang henne til å utføre oralsex på alle fire med vold og trusler. 2 år etterpå ble den ene av disse fire ...

Nei, ikke akkurat, men jeg får med meg noen "nye" låter nå og da, og det er fint å kunne dele de med deg. Kanskje blir det årets schläger for deg. Først ut; Sbtrkt feat. Sampha - Living like I do Denne var vel egentlig ute på nettet for 3-4 måneder siden, men for dere som er som meg, godt tips. God gammel UK Club groove, med spissede, slipte og polerte finesser som gjør dette til en låt med flott, sår vokal fra Sampha og rytme som absolutt gjør at foten beveger seg under pulten din der du sitter og prøver å jobbe. De prøver å selge det som dubsteppens fremtid. DBTBS! Det er bare finpussa fortid! Og godt er dét! - Jeg har endelig tatt hintet og hørt på James Blake. I en periode gikk jeg lei av å høre om artister som liksom skulle ta over etter Burial. Men du, Burial, hvem kan over det lzmlzmlzmlzm? Burial er enestående. Sånn er det. Ingen tar over etter Radiohead, Tool eller Miles Davis (ja, så bra mener jeg at Burial er, og det kommer mer fra den kanten). Åkke som...

"siden jeg lissom er søstra di og du er best og sånn. jeeeeeeess moro på skolen, jeg har ikke no å gjøre de neste 4 timene WOOOOOHOOO jeg kan jo skisse litt da må bare gidde først sølte kaffe på hvite toppen min nå er den brun" Dette er sånne små ting som gjør at jeg blir veldig blid og varm og hyggelig. Det gjør godt å ha en søster som henne, selvom man alltid har dårlig samvittighet fordi man ikke ser hverandre ofte nok.

Jeg greier ikke konsentrere meg om noe blogg-relatert, være seg tumblr eller blogspot, men uansett kan jeg jo si såpass; Jeg savner frokosten i Berlin, hvorfor er det ikke slik i Norge?  Spennende navn på god frokost  Deilig kaffe, holdt på å ta med koppen "Dracula" i sin helhet. Og selvsagt hører det til med filmnavn på frokosten da det er en gammel kino man spiser ved Også snakker vi ikke noe om at det ofte kunne ta gjerne to og tre timer fra du hadde kommet inn døra/satt deg til du faktisk hadde fått betalt og kunne gå, tross nesten tomme lokaler.

Fokuset mitt er mestedels andre steder. Som soling i hage, holde seg på jobb, oppta sosial aktivitet med venner som ikke lenger er altfor opptatt med kjæresterier og generelt ha det bra. Etter 10 dager i Berlin (Friedrichschain) og 5 dager med påskeferie, har vi faktisk hatt hele 4 dager hvor tven har vært AV. Hele dagen. Ingen serier, ingen switching. Men jeg er meget rastløs. Har f.eks. begynt på Karin Fossum-krim, Stephen King-grøss, Jonathan Franzen-mas og flau Elin Brodin-bok uten å fatte noen særlig interesse. Har blitt hekta på ymse spill på smartphone. Gjerne i bakery/mafia/farm-stilen og etter å ha innsett at jeg var hekta, sletta jeg allihopa. Nå har jeg radio og spotify som smartphone-underholdning. Jeg gleder meg ikke til noe. Jeg bare prøver å overleve. Innså at jeg ikke hadde hatt fravær fra jobb siden januar. Til ettertanke. --- I forbindelse med jule- og påskequiz jeg har styra med, sendte jeg ut en mail til alle som har deltatt på en av de eller begge, 29 stykk...