Lysglimt i mørketida?
Jeg er, som noen eller flere av dere vet, ikke verdens beste forhold til dette med sosialisering. Virkelig ikke. Men i helgen har jeg overrasket meg selv, ikke bare fordi jeg har vært med på ting, men også fordi jeg har sutret og gruet meg relativt lite i forhold til det som er vanlig i slike situasjoner hvor alt inni meg egentlig skriker etter å få være hjemme i trygghet med gardinene for. Jeg kom hjem på fredag og hadde det kjempekoselig med kjæresten, så dro vi til ei venninne av oss hvor det var Bokfest. Med andre ord, vi snakker om ei bok i en halvtime og så drikkes det og skravles om helt andre ting. Det var 6 stykker der i tillegg til meg selv, og jeg kjente jo alle sammen, et par av de til og med kjempegodt, men allikevel satt jeg og stressa litt når vi først kom dit. Men det gikk bra. --- På lørdag, halv 1, ble vi hentet hjemme og kjørt videre til utendørs barnebursdag på Majorstua. Gullgutten fylte 3 år og fikk sjørøverskute-sjokoladekake, kanelboller som smakte himmelsk,...