Livet

Opprinnelig publisert på min facebook-side 24.november 2015 -- Idag er det 96 dager siden jeg sist drakk alkohol. 96 dager. Sist gang jeg drakk, kjølte jeg ned kroppen med en kald rød Bulmer's på Aker Brygge. Bare én, men allikevel alkohol. Jeg har hatt veldig lyst på øl siden. Tro meg. Spesielt med all stresset rundt oppussing og pakking og flytting. Det er situasjoner hvor det er lett å si til seg selv at "nå har jeg fortjent minst én øl" eller "dette burde vi jo feire med en flaske cava". Hver gang jeg har tenkt det, har jeg tenkt på hva som kan skje videre: Ok. Så drikker jeg den ene ølen. Alene. Fordi jeg har fortjent det etter å ha jobba hardt. Og så vil jeg ha en til. Og så begynner jeg å høre på musikk eller noe. Så blir jeg sånn emosjonell melankolsk mimrefant. Tenker på alt som har vært. Alt som kunne ha blitt. Og så blir man teit og lei seg og gråter. Dagen etter våkner man med sandpapir i kjeften, bygningsarbeidere i hue og d...

Opprinnelig postet på facebooksiden min 8. desember 2015: - NB: Nå følger et langt, uredigert innlegg fra undertegnede som tar for seg en feilslått julefølelse. Det er rotete og surrete og sikkert uten et faktisk budskap, men her er grunnen til at jeg ikke klarer å glede meg over jula: -- Har du merka det? Avisene er tilbake til å skrive om teite kjendissaker, idiotiske priskriger mellom butikkjeder og håpløse videoklipp som heller burde blitt vist på amerikanske tv-show. Jeg kan ikke huske sist Dagbladet eller VG skrev om flyktningkrisen, annet enn for å si at det i dag heller ikke kom noen over grensa. Som om det er det vi ønska å oppnå i 2015. Stenge folk ute. Hindre de i å få muligheten til noe bedre enn der de kom fra.  Jeg skal ikke mange klikk unna på vennelista mi før jeg finner folk som «vil kjempe for de kristne verdier» og samtidig hyller asylbranner, mener flyktningene bare burde ha drukna først som sist så var vi kvitt de og som mener at den norske stat...

Lenge siden sist. . . . . . Jeg har fått katt. Jeg har solgt leiligheten min i Oslo. Jeg har kjøpt ny bolig i Telemark. Jeg har gått tre måneder nå uten å drikke alkohol. Det er fint her. Det er rart her. Det er kjent her. Det er nytt her. Velkommen. Takk.

Å være i min posisjon nå er ekstremt krevende for meg. Samtidig har jeg satt meg selv i denne situasjonen og jeg forteller meg selv at jeg ikke har lov til å si noe til deg om at jeg har det kjipt. Men nå er det virkelig virkelig virkelig ille. Sola skinner. Jeg står opp hver dag. Jeg er sosial nå og da. Går på quiz. Er på konsert. Besøker noen. Og så drar jeg hjem. Kvalmen bare velter innover meg med engang jeg kommer inn døra og angsten blir større og større. For hver dag, uke, måned som går, er det enda en dag, uke, måned som går uten at jeg har fått jobb, uten at jeg har penger til å betale regninger, hvor jeg vurderer å bare selge alt og forsvinne. Når jeg møter venner/familie prøver jeg egentlig å unngå temaet "Jobbsøking", for det at jeg trenger en jobb, og det at jeg ikke har penger nå, suger så innmari mye energi av meg. Så når jeg først er sosial vil jeg heller tenke på fine ting. Istedetfor å fortelle deg med tårer i øynene hvordan jeg hver dag må jobbe hardere...

Siden oktober 2013 har jeg vært frivillig uten arbeid. Muligheten var der, ønsket var der, jeg tok den. Det har vært godt. Veldig godt. Og nødvendig. For meg. Siden november 2014 har jeg skjønt at jeg må jobbe igjen. Av flere grunner. Idle hands og idle minds. Det var ikke bare bare å få jobb igjen. Og den jævla hjernen. Den helvetes jævla hjernen. Så man puster litt til og tar mindre steg for å forsøke å få en slags mestringsfølelse igjen. I min verden består det av å lage sjekklister, og så kunne krysse av. Med helt urelevante ting i den store sammenheng, men med stor viktighet for meg. Der og da. Eller hver dag. Etter litt rydding fant jeg de jeg har laget meg siden januar. Samler jeg alle punktene, er dette det jeg har ment jeg må gjøre selv så langt i år for å klare meg mentalt: - Husk at du er syk - Ikke ha dårlig samvittighet for at du er syk - Spis litt - Lag deg en kopp te. Det er trygt. - Om du er ensom, kan du ringe noen. - Eller chatte med noen. - Å ha på teppe ...

I godt over tjue år jobbet faren min som telemontør. Arbeidet hans forandret seg akkurat som teknologien, men i bunn og grunn var jobben hans todelt. Ene delen besto i å sørge for at bedrifter hadde nok telefonlinjer til å kunne holde betalingsterminaler, kundeservice og generelt telekommunikasjon igang. Den andre delen besto av å dra hjem til folk som hadde ringt inn feil på telefon, og senere internett, og fikse problemet så godt han kunne. Del to av jobben hans har alltid vært den mest underholdende. Han satt veldig ære i det å kunne oppføre seg når han kom til private hjem som en representant. Ikke at han hadde strøken skill på håret og gikk i dress og sa "God dag, frue!", men at han uten å nøle tok av seg skoene, presenterte seg ordentlig mens han hadde øyekontakt og passet på å være sikker på at kommunikasjonen mellom han og kunden var forståelig for begge. Han fortalte ofte om de forskjellige typene han møtte på. Det var gamle damer, gjerne enker, som alltid hadde ha...