morgenstund
du våkner opp. du tenker på alt du har gjort siste dagene, du prøver å tenke etter hvordan du sovnet, du kjenner etter om blæra må tømmes, du utfører en halvakrobatisk øvelse og får plantet føttene dine på det kalde gulvet. du tenker at du skulle ønske noen snart ville dele seng med deg, natten med deg, livet sitt med deg. du tenker at "det var en dum tanke, jeg har jo masse tid til sånt." men det sitter der allikevel. at du egentlig bare vil ha en kjæreste, ei som du kan få til å le, som puster deg i nakken, som hvisker i halsgropen din at du lukter godt, som holder deg i hånda fordi den er "verdens beste". og du tenker på disse tingene som gjør at du gleder deg til gjensidig forelskelse, men du klarer ikke avgjøre om dette betyr om du ønsker en reprise eller ny start, og da du kommer på at det ikke spiller noen rolle, at du må slutte å tenke så mye, så har ensomheten og håpløsheten allerede rukket å plante seg i b...