I gamle dager
trodde jeg ofte at jeg var schizofren. Jeg visste ikke hvor alvorlig en sånn diagnose faktisk var og mente at det at jeg hadde to smaker/to interesser/to favoritter som skilte seg sterkt fra hverandre betydde at jeg var schizofren. Litt som å si "jeg er schizofren, for jeg er både trist og glad på forskjellige tidspunkt". Jeg har lært nå. Og selvom introduksjonen her virker litt for seriøs, skapes dette innlegget av en ganske latterlig grunn. Siste to ukene har det vært to låter som har festa seg GODT på minne, og satt seg godt i DANSEBEINET. Ja, det er jo greit det, skjer meg støtt og stadig. Det er bare det at så stor forskjell mellom de to låtene det gjelder har jeg vel ikke vært borti på...iallefall ti år. På den ene siden har jeg falt pladask for Britney Spears sin låt "Till the world Ends". Skrevet av Max Martin, Ke$ha osv. Overprodusert til det er kvalmt, men når jeg hører låta sitter jeg faktik med hodet og digger. Jeg VET det er tacky, teit og ...