Livet

Jeg er så utrolig glad i statistikk og grafer og sånt. Helst meningsløse sådanne. Mer unyttig informasjon, jo bedre. Og så er jeg jo så utrolig glad i musikk! Disse lar seg heldigvis kombinere. Det har tidligere vært innlegg hvor lastfm.com har blitt trukket inn, og det er jo ikke uten grunn. Siden januar 2005 har jeg hatt en konto der, og der har jo all musikk jeg har hørt på digitalt blitt registrert. På godt og vondt. Jeg kan finne ut hvilken sang jeg hørte på 16. mars 2006, klokka 16:45. Første sangen som er registrert der er El-P med "Dead Disnee", 14. februar 2005*, kl 21:52. El-P "Dead Disnee" er fra plata Fantastic Damage, og for meg å oppdage denne skiva var en sånn...skikkelig god, ordentlig musikkopplevelse. Jeg hadde ikke hørt denne sjangeren før med et sånt alvor og bra tekst og alt var bare wow. Def Jux, selskapet til El-P, er nå lik kvalitet i min bok. Jaja. Mye har forandret seg siden 2005 når det kommer til hvordan jeg hører på musikk. I...

vrang I mitt 32 år lange liv, er det kun én person har sagt til meg at jeg er pen og vakker og fin og deilig. Som jeg husker. Nå har jeg fått komplimenter fra flere. Ikke mange, men flere. Saken er bare at dette husker jeg ikke. Dette klarer jeg å overskygge helt.   I mestedelen av mitt liv har jeg innsett at jeg er stygg. Stygg og ekkel. Noen ganger kommer det svarte, slimete ting i hodet mitt som legger til enda mer. Sånn at jeg blir stygg, ekkel, kvalmende, fæl, feit, motbydelig og at jeg burde bare ta mitt eget liv. Bare la være å utsette andre for å måtte se på meg. Fordi jeg er en så forferdelig manifestasjon av alt som er heslig. Jeg har gode perioder iblant. Som overrasker meg. Det at venner liker meg, og hvordan speilbildet mitt ser ut, gjør at jeg kan gå i flere dager og føle meg både ålreit, søt, menneskelig og annerledes. På den gode måten. Men så blir det lagt ut bilder av meg på facebook fra en eller annen hendelse, eller noen på en datingside slutter å ko...

Da musikkåret 2013 startet, ble jeg fort overveldet over hvor mye bra og kult og nytt som kom ut på løpende bånd. Det gikk ikke langt tid før spotify-lista 2013 ble opprettet og fyllt opp. Nå har vi allerede gjort unna 2/3 av 2013 og spillelista jeg opprinnelig startet på, har blitt mildt sagt oversett. Det fortsatte jo bare å renne inn med gode låter hele tiden og jeg tror vel at jeg har opprettet (og slettet igjen) ca. 20 lister til. Dere som har fulgt med litt her fra starten ang. mine skriverier om musikk og slikt, vet jo at jeg sånn grunnleggende er tilhenger av melankolsk, dyster, rytmisk og/eller sår musikk. I 2013 har melankolien måtte vike noe voldsomt, da den "nye" pop-musikken virkelig passer meg som fot i hose. Hånd i hanske. Skje i skje. Du tar poenget. ANYWHO! Jeg har da opprettet en NY spotify-liste, hvor jeg på ganske kjapp magefølelsesreaksjon har kasta inn 40 låter fra 2013 som jeg synes er ABSOLUTT verdt minst tre runder i øra dine før du gir de opp, ...

Torsdagen er midtveis og jeg har sagt opp jobben, hatt to uker ferie og skal nå finne ut av hva jeg skal gjøre det neste året. Jeg har atter en gang vært på besøk i Nordland fylke. Jeg har atter en gang erfart at skuldrene mine senkes på en helt annen måte og at smilet og egoet sitter annerledes. Så langt har jeg kommet frem til følgende; - Ta førerkortet. - Leie ut leiligheten i Oslo - Leie leilighet i Mo i Rana - Ta nettstudier innenfor regnskap e.l. 18. oktober blir min siste arbeidsdag, her hvor jeg har tilbrakt hverdagene siden 18. mai 2008. Det blir møkkatrist å ikke treffe venna mine på jobb, men det blir godt å "komme videre". Sterkere og bedre og mer nysgjerrig skal man bli. Men enn så lenge, kan dere jo sikle på mine to bilder fra en uke i Utskarpen. 

har gått veldig fort og veldig sakte. Idag har pappa vært død i ett år.

Etter en tung uke med en tung avslutning, startet forrige uke med beskjed om mormor hadde dødd på mandags morgen. En slags lettelse kom så smått sigende. Allikevel var det som om noe bare holdt meg fast nede. Sånn gikk min mandag til jeg overtok nøklene til ny leilighet på ettermiddagen. Allerede på tirsdag hadde jeg med verge/venn/rådgiver på IKEA i tre timer. Dagen etter kom alt jeg hadde kjøpt levert på døra. En annen venn hjalp til  i mange timer med montering av sofa, stoler, bord osv. Det slo meg plutselig at jeg bare burde flytte så fort som mulig. Så jeg arrangerte flytting. Facebook og hele sulamitten. Reserverte bil og greier. Torsdag kveld og fredag ble brukt til intens nedpakking av det jeg rakk. Lørdag morgen dugga venner opp og hjalp til med flytting. Det var gull. Skikkelig gull. De var sterke og flinke og spreke og raske og iløpet av 2,5 time var alle møbler jeg skulle ha med og alle kolli flyttet fra punkt a til b. Utrolig deilig. Det gjensto montering...

Mai måned har vært et helvete. Et skikkelig dritt-helvete. Måneden var fylt til randen av potensielle herligheter. Mange fridager, leilighetskjøp, finvær osv. osv. Nå er vi på 28. mai og jeg har ikke vært så sliten mentalt siden januar. Når man ikke greier å glede seg nok til fremtidige hendelser og virkelig føler på at man bare vil trekke seg ut av hverdagen, blir det skikkelig tungt. Jeg har gått rundt så lenge og sagt til meg selv, og andre, at så bra som jeg har det nå har jeg kanskje aldri hatt det. Det er forsåvidt sant. Men det er jævlig slitsomt. Å liksom måtte holde på plass denne maska hele tiden fordi 1) jeg har sagt jeg har det bra og 2) om jeg slipper, går jeg i stykker. Jeg er så eitrandes irritabel, lei, frustrert, trist, ensom og utrolig liten at jeg  Leilighet er kjøpt. Snart skal jeg flytte inn. Pengerotet etter min far er endelig ordnet opp i. Jeg har fått ryddet opp i andre saker som har gnaga på hjernebarken og magefølelsen en stund nå. Føler j...

Det tok ca. 9 dager fra jeg aktivt gikk på visninger til jeg hadde kjøpt leilighet. 17. juni er det overtakelse og jeg GLEDER MEG SOM EN DRITTUNGE! I snart 9 måneder har jeg bodd på en ettroms med balkong på Bislett. Det har vært helt greit. Jeg har ikke trengt større plass, men det har også vært forstått i hodet mitt at det bare er midlertidig. At når alt løste seg med salget av min fars dødsbo, var det bare å flytte. Som tidligere innlegg viser til har det blitt en langdryg prosess, men altså. 17. juni flytter jeg, og det blir nærmere Helsfyr enn Frogner.  Skrytebildene viser altså en 3-roms med balkong på 66m2, nyoppusset i 2011, og i et ganske ok nabolag.  Jævlig bra, ikke sant?

Jeg så et program en gang om at for å ha det greit i hverdagen var nærkontakt like god medisin som de mer kjemiske hjelpemidlene. Gjennomsnittelig ville 17 klemmer daglig være en enkel, ufarlig og koselig måte å få det bedre med seg selv på, eller faktisk bli balansert. Iblant får jeg sånne perioder hvor jeg oppfordrer til dette. Altså klemming. Men etter singeltilværelse i trekvart år, merker man at det virkelig skorter på. Om man først er et individ som respekterer andres personlige rom og heller ikke er kjent som den største kosebamsen på f.eks. jobb, blir dette vanskelig å oppnå. Det er også det jeg personlig savner mest. Klemming. Er man i et forhold har man på en måte alltid tilgang til nærkontakt. Man går forbi hverandre og gir hverandre en klem, eller stryker hverandre på ryggen, koser i nakken eller lignende kjærtegn. Man klemmer når man kommer hjem til hverandre, og man sover tett sammen så lenge man kan. Man "anerk...

Oioioioi. Det er så veldig ambivalente tider nå. Først og fremst er det jo vår. Det snør og regner og så kommer det litt sol. Jeg skjønner ingenting av det, men liker det. Jeg liker at det er uforutsigbart. Noe som er litt rart, da jeg også er veldig fan av å ha kontroll og oversikt. Sånn aprilværet har vært hittils er også mitt eget liv. Det er opp og ned og litt sidelengs. Står i det berømte veikrysset i livet, og skal finne ut hva som skal skje videre. Ikke at jeg har noen frist. Eller må ta en avgjørelse akkurat nå, men det er altså dette med å ha kontroll og oversikt. Det eneste som er sikkert er at i løpet av uka blir alt endelig klart slik at jeg kan begynne å kjøpe leilighet. Om jeg finner den jeg vil ha. Og før den tid...vet jeg INGENTING.

Igår var det bursdagskalas for venn. Han ble gammel. Og ønsket seg innrammede penistegninger. Jeg tenkte jo først: "DET gidder jeg ikke, jeg gir han noe annet". Men så tenkte jeg at dette kan jeg jo fikse. Så 6 timer før kalas-start, begynte planlegging.  Det gikk ikke lang tid før jeg oppdaget at jeg hverken hadde tegnepapir eller tusj/fargeblyanter. Kom på at Rimi solgte ymse skrivemateriale, og gikk dit. Dessverre hverken blanke ark eller fargestifter. Derimot... Justin Bieber-blader. Ja.  Så jeg kjøpte et stk JB-B, og et stykk sladdermagasin. Så var det å komme på hva jeg skulle gjøre med dette. "TEGN PENISER PÅ KJENDISER SOM ER PENISER!" Så sammen med striper fra Wulff Morgenthaler og kjipe kjendiser, startet jeg prosessen. Og sånn ble det. Men noen var altså bedre enn meg. Her er et utvalg av alle penisene. Herregud.

Da har jeg bikka 32, dere. Og jeg føler meg ikke det dugg eldre. Smartere og mer erfaren; ABSOLUTT! Jeg tenker mye på hvor mye/lite jeg lyver i løpet av en dag. Det er litt overveldende for meg iblant å innse hvor "lett" det er for meg å lyve. Nå har jeg aldri vokst opp i et hjem hvor det har blitt sett sterkt ned på. Det har tvertimot vært en måte for min far og jeg å sameksistere i det som var vårt hjem. Det var lettere å si en liten løgn, istedetfor å si sannheten som egentlig ingen av oss ville konfrontere. Jo. Så det blir da lettere å lyve etterhvert som man blir eldre, og man øver. Nå er det kanskje et par ting jeg kunne ha løyet mindre om, og noen jeg kanskje skulle ha løyet mer om. Jeg er foreksempel forbasket ærlig når det gjelder meg selv. Spør du hvordan jeg har det, vil jeg vurdere ansiktet ditt i to sekunder før jeg da gir deg (mest sannsynlig) et svar du kanskje ikke var forberedt på å håndtere. Du møtte meg for første gang igår og du vet allerede ting om...

Men. Når dette positive om ferien er sagt... Jeg har vært i Oslo siden juli. Om jeg har vært sykemeldt, hatt fri eller jobbet, så har jeg vært i Oslo minst én time i døgnet. Har jeg dratt noe annet sted, har det ikke vært lenger enn Vestby eller Eidsvoll. Så når jeg da er 75 mil unna, skjer det selvsagt ting som gjør at jeg blir stressa en stund og får dårlig samvittighet. Min mormor havnet på sykehus, og det var litt uvisst en stund hva som var galt. Dette skyldtes jo rett og slett kommunikasjonsproblemer, og det gikk jo bra etter en fire timers lang operasjon. No biggie. I tillegg fant gravferdsetaten ut at det var på tide å sette ned urna til pappaen min. Dette informerte de om i en tekstmelding til meg. Hvor det også sto at de hadde flere ganger prøvd å kontakte meg via telefon og brev. Bullshit. Bullshit. Bullshit. Viste seg forøvrig at de hadde fått "brevene" i retur, og det er jo snodig i seg selv, at dette er den posten som virkelig ikke har kommet frem til h...

Fredag morgen dro jeg med flyet fra Gardermoen til Værnes, Trondheim. Deretter Widerøe-fly til Røssvoll, Mo i Rana. utsikten min da jeg spiste lunsj på Værnes utsikt mellom Værnes og Røssvoll Med andre ord er to punkt fra min liste for 2013 oppnådd. Å være 6 dager oppe i nord med fantastisk natur, flotte folk og nydelig dyr var akkurat det jeg trengte. Jeg har sjelden følt meg så rolig, blid, fornøyd og på jorda. Jeg har fått frost i øyenbrynet, drikke Mack-øl i 21 minusgrader og opplevd britiske bardamer i 40-åra synge låter fra Grease på karaokekveld. Jeg har sett u.f.o., vært et sted i Sverige jeg ikke visste eksisterte og spist utrolig godt kjøtt som var så bra at jeg ignorerte de to hårstråene fra kokken. Som vertskapet poengterte vasker noen mennesker håret oftere enn henda så...jaja. When in Rome... Et av måla mine med turen var å få luft mellom øra igjen, for jeg har helt seriøst grubla styggmye på ting og tang. Det greide jeg også. Men så går det ikke an å skriv...

du våkner opp. du tenker på alt du har gjort siste dagene, du prøver å tenke etter hvordan du sovnet, du kjenner etter om blæra må tømmes, du utfører en halvakrobatisk øvelse og får plantet føttene dine på det kalde gulvet. du tenker at du skulle ønske noen snart ville dele seng med deg, natten med deg, livet sitt med deg. du tenker at "det var en dum tanke, jeg har jo masse tid til sånt." men det sitter der allikevel. at du egentlig bare vil ha en kjæreste, ei som du kan få til å le, som puster deg i nakken, som hvisker i halsgropen din at du lukter godt, som holder deg i hånda fordi den er "verdens beste". og du tenker på disse tingene som gjør at du gleder deg til gjensidig forelskelse, men du klarer ikke avgjøre om dette betyr om du ønsker en reprise eller ny start, og da du kommer på at det ikke spiller noen rolle, at du må slutte å tenke så mye, så har ensomheten og håpløsheten allerede rukket å plante seg i b...

Karin og Olof kommer med ny plate i april. Altså, søskenparet som utgjør The Knife. Dette medfører at de også skal ut på en ny runde konserter. Sist de var i Norge, rakk jeg ikke kjøpe billetter før det var utsolgt. Det var 2006. I år skal jeg se de to ganger. Først på 15. mai på Sentrum Scene. Så på Øya 10. august. Jeg gleder meg veldig. De har gjort mye rart. Både sammen og hver for seg. Karins Fever Ray-prosjekt var så utrolig nydelig. Silent Shout-plata de ga ut sammen var fantastisk. "Pass This On"-videon fra skiva "Deep Cuts" , som kom i 2003, er fortsatt en av mine favorittvideor. Det er selvsagt ikke alt jeg FORSTÅR av musikken. Eller føler like sterkt for. Men det forholdet jeg har til The Knife kan best sammenlignes med Björk. I don't get everything, but I love it so much. De kom ut med en singel i forbindelse med ny utgivelse. Låta heter "Full of fire". Første gangene jeg hørte den følte jeg ingenting. Andre gangen begynte...

Herreeeeeeeguuuud så fort det går. Det er allerede 30. januar, og om en liten måned blir jeg 32! Tenk. 32! 32, leier leilighet på Bislett, separert, i fast jobb uten utfordringer, og helt suverent fornøyd med livet. En liten åpenbaring i romjula krydra tilværelsen litt, i tillegg til en annen gavepakke til meg selv. Dette har gjort at jeg, mye takket MASSE dialog på kveldstid med fintfolk, er helt over the top. Altså. OVER! Jeg har så mye kjærlighet i meg. Jeg lurer nesten på om all den kjærligheten jeg har hatt til min forhenværende nå ikke har noe sted å gjøre av seg, og derfor bare bobler i kroppen min. En dag nå og da prøver jeg å være sur og deppa og misfornøyd, men det nærmeste jeg kommer er selskapssjuk. Jeg greier rett og slett ikke å finne noe negativt i livet mitt nå. Og det er jo noe jeg ikke ofte har kunnet si. Javisst kunne ting og tang vært ANNERLEDES. Alltid. Men nå er det sånn som det her. And I looooooove it. Love it. Nå er det 9 dager til jeg drar til ...

Allerede halvveis inn i årets første måned, slår det meg hvor uforberedt jeg var på dette året. Samtidig har jeg troa på at dette blir bra. For å skulle slå 2012 i miserable hendelser, må jeg få sparken, gå personlig konkurs og miste alle jeg er glad i. Jula som jeg egentlig grua meg til gikk overraskende bra. To dager på jobb i romjula, tidenes hyggeligste juleaften hos besteforeldre med søster, svoger, mamma og hund, supervenn på besøk fra Russland og ellers heeeeelt utrooooolig rolig. Nyttårsaften gikk i totalt motsatt retning. Jeg var hjemme i egen seng kl halv 8 1. januar 2013. Og der ble jeg ganske så lenge. Allerede 2. uka inn i januar ble jeg slått ut av influensa, noe jeg tolka som kroppens respons på at NÅ kan du ta det med ro med god samvittighet. Så når vi kom til 14. januar igår, følte jeg faktisk at det var årets første normale hverdag. I god tid før nyttårsaften, lagde jeg en egen liste over ting jeg må huske på og prøve å få til i 2013. Hittils har jeg komm...