Livet

I ettermiddag kom vi tilbake til Oslo etter ni dager i Lillesand med både forberedelser til bryllup, bryllup og dagene etter bryllup. Jeg er nå gift med hun jeg har vært kjæreste og samboer med i fem år, og alt er riktig. Da vi alltid har hatt intensjoner om å holde bryllupet som noe mellom oss og de inviterte byr jeg bare på litt smakebiter på dagene før og etter. Det er hektisk med bryllup. Det er mange strenger å holde orden på og mange beskjeder som må gis, forstås og settes i verk. Jeg gikk ned ca 5-6 kilo i løpet av få dager pga stress og at jeg generelt var i mye, mye mer aktivitet. Heldigvis hadde jeg med forloveren min allerede fra mandagen av, så jeg hadde alltid noen å blåse ut til, ikke BARE kjæresten. Vi fikk nøklene til selskapslokalet allerede torsdag og kunne dermed bare sette i gang med å lage bordformasjon, legge på duk, sette ut stoler, pusse bestikk og glass, og dekke på. Med hjelp av både forlovere og andre gode hjelpere. På torsdag kveld begynte noen av de...

18. juni 2005 hadde vi vært i Sofienbergparken nesten hele dagen. Så gikk vi for å skifte for å gjøre oss klar til å gå ut og spise. Så ble vi kjærester og gikk ut for å spise. 5 år. På mandag kjøpte vi gifteringer, med inskripsjon og alt. 7 uker til ekteskap skal inngås- Vi har det meste på plass tror jeg. Takket være kjæresten som organiserer som en gal og tross gjentatte beskjeder ikke gir meg noen større ansvarsoppgaver. Sikkert redd for at jeg skal mislykkes. Jeg skjønner henne godt. Svulstig og alt det der, men wife-to-be; vær min Wenche og jeg skal være din Jenny.

Fra onsdag til idag var vi i Lillesand for møte forskjellige bidragsytere til bryllupet i områdene servering, dekorering og kokkelering. Vi prøvde allikevel å få tid til å være med venner og få litt tid med BARE fri for oss selv. På torsdagen inviterte vi til kveldsmat med salat, fylte sjampinjonger, fersk asparges fra hagen, spekeskinke osv. Så ble det frem med øl, kort og crib-brett. Kjæresten hadde veldig lyst til at jeg skulle lære meg cribs som var "så gøy, og hun fikk rett, det var kjempegøy. Min lagvenninne og jeg slo kjærestens lag med 3-2 totalt. Da var magemusklene støle etter mye latter og alle var søvnige og klare for avskjed. Dagen etter var det møte med mannen som skal ordne maten til bryllupet, før vi fikk litt fritid til oss selv og en kald en på brygga i Lillesand Deretter syklet vi opp til lokalet og møtte dekoratørene til bryllupet, og atter igjen ble jeg helt trygg på at Lillesand er det beste stedet å gifte seg på. Under tre måneder igjen nå.

Jeg gleeeeeeder meg. Bare 3 måneder til.

Dette var det som gjorde at hjertet slo litt fortere og jeg litt panisk skjønte at jeg faktisk skal gifte meg. Toastmaster leverte de igår, og idag skal vi sette oss ned og skrive navn og putte i konvolutt. Og så skal jeg sitte der med et sitrende hjerte og smile litt mellom slagene. Ganske lykkelig, litt nervøs.

Da jeg endelig har bestemt meg for å ta det litt roligere på jobb (les: jobbe normale tider, ikke overtid) har vi plutselig fått tid til å gjøre viktigere ting. Vi har de siste dagene prøvd å bli enige om hva slags gifteringer vi vil ha. Vi hadde først tenkt oss titan-ringer, men det viste seg at dette var på vei ut og ikke noe gullsmeder i Oslo hadde inne lenger. Etter litt kikking på nettet bestemte vi oss for en tur til til Thune på Egertorget for å se på ringer og få en litt bedre idé om hva vi ville ha av kvalitet, bredde og design. Det er jo slik at om du får god hjelp i en butik, blir det lettere å finne ut hva du vil ha også. Samme gjaldt oss. Ekspeditøren hentet frem fire plater med forskjellige ringer, og vi kikket og prøvde i 5-10 minutter før vi ble enige om å droppe titanringer og heller gå for hvitt gull. Vi innså også at bredden vi hadde sett for oss på nettsider, ble for stor. Nå har vi altså nesten bestemt oss for hvilke ringer vi vil ha, og mangler vel bare å bli ...