Livet

Siden oktober 2013 har jeg vært frivillig uten arbeid. Muligheten var der, ønsket var der, jeg tok den. Det har vært godt. Veldig godt. Og nødvendig. For meg. Siden november 2014 har jeg skjønt at jeg må jobbe igjen. Av flere grunner. Idle hands og idle minds. Det var ikke bare bare å få jobb igjen. Og den jævla hjernen. Den helvetes jævla hjernen. Så man puster litt til og tar mindre steg for å forsøke å få en slags mestringsfølelse igjen. I min verden består det av å lage sjekklister, og så kunne krysse av. Med helt urelevante ting i den store sammenheng, men med stor viktighet for meg. Der og da. Eller hver dag. Etter litt rydding fant jeg de jeg har laget meg siden januar. Samler jeg alle punktene, er dette det jeg har ment jeg må gjøre selv så langt i år for å klare meg mentalt: - Husk at du er syk - Ikke ha dårlig samvittighet for at du er syk - Spis litt - Lag deg en kopp te. Det er trygt. - Om du er ensom, kan du ringe noen. - Eller chatte med noen. - Å ha på teppe ...