David Bowie
Jeg vokste opp uten noen eldre figurer i livet mitt som introduserte meg til Bowie, eller hadde album med han, så min vei for å bli kjent med han lagde jeg selv. Og det kom i små dråper. Han var med i "The Hunger" som vampyrfrelste unge meg så om og om igjen, han lagde musikken til "The Buddha of Suburbia" som jeg elsket uten å skjønne hvorfor, han var med Queen på "Under Pressure" som jeg på et punkt i livet synes var noe av det kuleste som fantes, og så skjønte jeg at favor ittlåta mi på unplugged-skiva til Nirvana var en Bowie-låt. Drypp drypp. Jeg så Stephen King-serien "Golden years" og digga tittellåta. "Jump they say" kom ut da jeg var 11 år og gjorde stort inntrykk på meg. Jeg så filmer som brukte Bowie sine låter konstant, og det alene var jo grunn til å fortsette å hamstre soundtracks. "The Heart's FIlthy Lesson" og "I'm afraid of Americans" hvor han og Trent Reznor, min (daværende) stor...