Livet

Når man er i et sånt stabilt forhold, eller ekteskap da, som meg, har man juletradisjoner. Annethvert år feirer vi med min (utvalgte) familie og annethvert år feirer vi jul i Lillesand med stor-sviger-familien. Når det er MIN jul, er det visse ting jeg forventer eller må få gjort for at det skal bli ordentlig jul. I år blir det noe a la dette; Klokka 10; - stå opp, ta på klær nærmest senga, lage frokost, ta frem godteri, lage te, slå på tv og klokka 11 er det "Tre Nøtter for Askepott" Klokka 13; - Begynne å organisere til julemiddag. Dekke på, fylle nøtteskåler, rydde vekk eventuelt reste-rot. Klokka 14; - Åpner døra for de vi skal feire jul med om de vil komme så tidlig. Si god jul, være blide og fornøyde. Klokka 15; - Hellig tid for meg, da sender svenske kanal 1 "Kalle Anka och hans vänner önskar God Jul". Dette er tradisjon fra barndommen da Arne Weise satt og småpratet i dressen sin. Klokka 17; - Alle julegjester bør ha ankommet, og man gj...

Jeg har en mp3-spiller. Den var engang en gave til min kjære kone som ønsket seg mp3-spiller med musikk jeg hadde lagt til, i tillegg til muligheten til å høre på radio. Nå er det dessverre slik at min kone er mer interessert i aktualiteter fra Nrks redaksjon og antenna til denne mp3-spilleren er ikke så bra at det gjør noe så hun bruker like godt sin Nokia music express for å høre på radio. JEG derimot får jo da denne mp3-spilleren til nesten odel og eie for meg sjæl. Jeg har vel nå...3 mp3-spillere + nokia classic. Allikevel, når vi brukte 29 timer på 6 dager på kollektiv transport. (Oslo - Trondheim / Trondheim - Oslo / Oslo - Kristiansand / Lillesand - Oslo) hadde jeg allikevel bare vett nok til å ha med  en stk spiller. I tillegg hadde jeg også lagt igjen både ladekabel og eventuelt headset til min mobil. Så altså en stk funksjonell spiller. Det fine med denne spilleren er at den har på seg "skatter". Musikk jeg en gang i tiden la på til min kjære da hun skulle u...

Du mente kanskje du så at jeg påsto at det var over og ut med denne bloggen? Til det svarer; SJEKK ØYA DINE! De siste dagene har jeg gått rundt med truddelutt i hodet. Dere veit hvordan det er, dere vandrer rundt i huset eller på jobb eller på gata og er ikke i veien for noen som helst, og så plutselig legger du merke til at den lille melodisnutten du hører i ditt eget hode spilles for 17.gang. Jeg har hatt en sånn siste dagene. Men kan du hjelpe med meg å få hørt den? Det er fra ei skive som BEAT ga ut i samarbeid med NRK PeTre i 1995, som het Definitivt Potensiale vol. 2. Låta er fra gruppa som kalte seg Complex og låta het Ensom Jævel. Har du denne, gi meg en lyd eller en mail. Eller en kommentar. Eller. NOE!!!! Dette var forresten en plate hvor dødskjedelige Kristiansandsjenta Mette Hartmann skulle prøve seg på breakthrough også. Første, andre eller tredje gang.

Har du lyst å bli seierherre eller seierdame? Har du lyst til å briljere med din kunskap om tv-serier? Har du lyst til å ha noe å gjøre når du egentlig skulle ha jobba? Meld deg på min julekalenderquiz. Hver dag med 2 spørsmål og mulighet for 4 poeng. Julekalenderquiz!!!!!

Er det årstida? Er det sinnstemninga? Er det den ene uka med fri fra jobb? Er det julesamvittigheten? Jeg aner. Men etter flere måneder med behov for hard musikk metall- eller teknomessig har jeg hatt behov for kos. Har du ikke spotify, si ifra, er du i familie med meg kan jeg til og med komme og hjelpe deg med dette; Melankolsk, men smukt; her er låter som får meg til å bli tårevåt i øyekroken bare jeg tenker på de; - Martin Hederos & Nina Ramsby "Och nu gör ingenting ont" - Theresa Andersson & Ane Brun "Innan du går" - Temple of the Dog "Hunger strike" - Midaircondo "Serenade" - Paula Cole & Peter Gabriel "Hush hush hush" - U2 "If God will send his angels" - Azure Ray "Rise" Jeg kunne holdt på i en evighet med sånne melankoli-lister, for jeg er en sad sappy sucker, men pyttsan, prøver du dette og liker det, kan du alltids spørre om mer. eller meg.

"Han sa at hun hadde sovna og ikke våkna. Han sa at han syntes det var en fin måte å dø på. Han angra på at han hadde blitt sittende oppe og se på tv, sa han. At han hadde latt henne legge seg før han. De hadde vært gift i mer enn seksti år, og da burde han sagt ordentlig natta." - Joachim Førsund "Jeg kunne gått hjem i blinde" Dette tenker jeg masse på. At en dag så går hun ut av døra, og hun kommer aldri tilbake. At vi krangla før hun gikk. At jeg var altfor opptatt med mitt til å se på henne og snakke med henne. At jeg var mer opptatt med å se på en skjerm enn å la henne vite at jeg var glad i henne. Og at det var min siste mulighet. Resten av boka er så som så. Kjæresten min likte den veldig godt pga forholdet mellom mor og sønn. Det var den delen av boka som kanskje provoserte meg mest, men det har litt med arv og miljø å gjøre.

Torsdag annonserte ei venninne at en snill hannkatt trengte et nytt sted å bo. Etter en liten samtale med kona, sa jeg at vi godt kunne ta han. Vi har jo ønsket oss katt kjempelenge, men vi har vært veldig sånn..."mye å ta hensyn til, allergier, tid til katt" osv. Men nå passet det bare. Så på lørdag flyttet han inn. Han er 3,5 år gammel, heter Piecito, kalles Cito, og er utrolig fin. Avslappa innekatt med mye kos innabords. Vi er allerede dødsglade i han.

Jeg var så sint. Så innmari sint. Og skuffa. Skikkelig skuffa. Det gjorde vondt overalt. Når jeg pusta. Når jeg gikk. Når jeg lukka øya. Når jeg åpna de. Alt gjorde vondt og jeg var sinna. Jeg var sint på de som visste og ikke brydde seg. De som visste og ikke gjorde noe. Sint på de som ikke skjønte det, men burde ha gjort det. Han som ikke blei bedre. Og jeg som ikke skjønte hvordan jeg skulle fikse det. Hele sjela føltes som et åpent sår. Blødde hver dag, hele tida og jeg var sinna. Drømmen, håpet, begjæret etter å slippe unna, var veldig til stede og ofte vurderte jeg feige løsninger, lettvinte løsninger, som egentlig ville bare overføre alt til noen andre. Men som alt annet i mitt liv, var det snakk om å finne et utløp, og som så mange ganger før, og etter, ble dette musikk. Det gikk mye i dette;                                ...

For en uke siden skrev Aftenpostens Oslopuls om "Lykke for en hundrelapp", hvor det sto korte, greie anmeldelser og anbefalinger om billige spisesteder i sentrum/østkanten. Stedene som er nevnt i artikkelen er: - Sakana Sushi (Prinsens gate 2) - Newroz restaurant (Oslo gate 18) - Kafé Eno (Strømsveien 1) - Royal Junk (Hedmarksgate 13b) - Fred (Normannsgata 5) - Punjab Tandoori (Grønland 24) - Jarlen Restaurant (Åkebergveien 34) - Planet Bollywood (Ullevålsveien 14) - Tasty Thai (Thereses gate 51e) - New Taste of China (Torggata 18) Kjæresten/kona kom hjem igjen fra Beograd på tirsdag formiddag og på ettermiddagen var det veldig lett å gå ut og spise.Vi bestemte oss for å besøke nykommeren Per Bacco Osteria, som har flytta inn i de gamle lokalene til Ivars Kro på Grønland (se anmeldelse fra dagsavisen her: Per Bacco Osteria ) . Vi fikk velge bord selv og servitøren oppvartet oss hele tiden. Min kjære bestilte pizza og jeg bestilte Pollo Parmese, altså Kylling med...

Den siste tiden har jeg gjort alvor av noe jeg har pratet mye om og tenkt mye på; jeg har vært på fisketur i et av Oslos fabelaktige friluftsområder Lillomarka. På initiativ fra noen andre, såklart, men likefullt har jeg gjennomført det. Tre ganger. Og jeg gleder meg allerede til neste gang, da noen flere av oss skal dra. Det har på de tre gangene bare vært meg og ei god venninne som jeg har kjent i pluss/minus 13 år, men det har vært perfekt selskap og det viktigste for meg er jo at jeg skal føle meg tilpass i og med at jeg ikke er i super form eller er så vant. Det kommer hyggelige ting ut av det; - Bedre kondisjon - Bedre nattesøvn - Bedre humør - Bedre mental tilstand - Forsterkede muskler i f.eks. lår og armer Jeg er veldig dårlig til sånn "trening uten mening", men når jeg faktisk skal fra punkt a til b til et formål så er det helt greit. Tross pesing og svetting, men det er jo ikke skummelt det heller. Første gang var kjemperart. For det første ante jeg jo ikk...

HOV: HÅV:

Men seriøst. Det er jo 40 "låter å like"-innlegg. Fortell om en låt du kicka på etter å ha lest og hørt da? Noe du har hørt før, men hadde glemt og som fikk deg til å smile? Noe du aldri har hørt før, men som fikk deg til å bli så melankolsk at du trodde du skulle knuse? Noe du aldri har hørt før og ga blaffen i tross alt? Tell me, tell me !

Jeg ble spurt om jeg hadde en spotify-liste med de låtene jeg har skrevet om. Det hadde jeg ikke. Men nå har jeg. Låter å like - sanger fra bloggen Enjoy!

Da jeg fikk ny kjæreste for 5 år og 3 måneder siden ble jeg introdusert for mye nytt, både når det kom til musikk, mennesker og mat. Bildene nedenfor viser hva jeg har blitt glad i, men som jeg hata/aldri hadde spist før. Til slutt er det tre eksempler på hva jeg spiste før. Hva ser best ut? Før spiste jeg omtrent bare dette, og kneippbrød til 5 kr på Rema 1000.

For to år siden  skrev jeg et innlegg  på en gammel blogg ang. spill-releaser jeg gleda meg til i løpet av høsten 2008. Spillet "Alan Wake", som er nevnt nederst, ble først sluppet i mai i år, altså halvannet år etter den gangens satte dato oktober 2008. Jeg fikk det i postkassa i går. Jeg har altså ventet i to år, og når play.com endelig satte ned prisen til 180 kr, var jeg rask på labben. Igår spilte jeg altså første kapittel i spillet, og jeg liker det. Jeg er ikke skuffa, selv om jeg har hatt skyhøye forventninger. Dette skulle jo tross alt bli xbox360 sitt svar på "Heavy Rain" til PS3 (nei, det ble ikke det). Det er Stephen King. Det er Twin Peaks. Det er Condemned. Det er Silent Hill. Det er Roy Orbison. Det er Max Payne. Dine våpen mot fiendene er lys og skytevåpen. Da jeg så en demo ble jeg skeptisk som fy, fordi fleste tilfeller pleier disse tingene å suge når det kommer til kontroll. Men det funker. Om du spiller på den letteste vanskelighetsgraden...

På nittitallet forsto jeg at det var noe som het Polar Music Prize. Dette var opprinnelig en pris som Stig "Stikkan" Anderson, ABBAs manager, ville dele ut til mennesker som var eller kom til å bli betydningsfulle på eksepsjonelle måter innenfor musikkindustrien. Jeg husker at jeg i 1996 så på svensk tv da Joni Mitchell fikk prisen sammen med en fransk komponist. Det var flott. Stikkan Andersson, nr 2 fra høyre I år vant endelig noen som er VELDIG nært meg selv. Både i tiden jeg har vokst opp i, og med den musikken jeg har vært nær. Da jeg var 12 år, var "Human Behaviour" på VTV ofte, og jeg likte den litt rare lyden og sære oppførselen til Björk. Som fast leser her, vet du jo om min sær-interesse for artige lyder og/eller melankoli. Så kom jo også låta "Play Dead", og etter å ha sett den, fikk jeg pappa til å kjøre meg til HK-senteret (nå Jessheim Storsenter) for å kjøpe "Debut". Bare tenk på den fantastiske "There's more to life th...