Livet

Dette er meg. 33 år og 2 måneder gammel. Akkurat nå tenker jeg at april måned 2014 er den beste april-måneden jeg har opplevd. Det er en skikkelig fin følelse. Jeg tror jo egentlig bare at skikkelig fine følelser kan oppleves best om man er forelsket i noen eller elsker noen. Ikke tilfelle. Det har vært så innmari mange fine dager og jeg vil ikke ødelegge følelsen av alt med å forklare det ned i hver minste detalj. Jeg har vært i Stockholm. Dit skal jeg igjen. Jeg har vært i en veldig god venninnes 30 års lag, og det var en skikkelig fin kveld. Jeg har begynt hos ny psykolog. Som jeg liker godt. Jeg har lest bøker. Sitti i sola. Smilt masse. Sovet godt. Vært fornøyd. Blitt overrasket. Ledd. Blitt skeptisk. Ledd mer. Hørt masse på musikk Fått fregner. Gjort leksa mi. Vært konsulent. Atter igjen anerkjent at jeg har grå hår. Sendt postkort. Vært sammen med fine fine fine folk.  Utstillingen "Blockholm" på arkitekt- och designcentrum. Plantet mine aller første...

Pulsen roer seg fortere og fortere. Håret mitt er vått av svette. Fra stolen jeg sitter på utendørs hører jeg bildekk mot våt asfalt, kaotiske barnerop blandet med latter, gir som veksles. Lukten av to forskjellige middagsretter til to forskjellig familier siver ut i luften. Blander seg med regnet og vinden og kjøligheten. Kjøligheten føles godt. Jeg liker å være kald. Utenfor. Liker kald hud. Kaldt ansikt. Liker ikke kalde gysninger på innsiden som skyldes de vondeste tankene. Gruer meg fordi det blir vondt. Gruer meg ikke fordi jeg vet det blir bedre enn jeg tror. Det blir som regel det. Ny rekord.