Ja, mine besteforeldre har bestemt seg for å selge hus og tomt til fordel for en treroms leilighet nærmere folk. Folk blir eldre og ikke alltid kroppen gjør det man vil. Men det er trist. Nærmeste jeg har til et barndomshjem, og det var en nostalgisk reise denne gang. En liten del av meg har jo håpet at de venter fem år til, slik at vi kan kjøpe det av de. Men det hadde sikkert aldri skjedd allikevel siden vi er slike asfaltunger. Fikk forøvrig stifte nytt bekjentskap med Enzi. Det er hun med fire bein på bildet nedenfor. Nydelig schäfer på 6 år som er utrolig lydig. Hun eies av onkels familie, men de var på ferie så da var besteforeldrene mine hundevakt. Vi gikk mye tur med henne i løpet av det døgnet vi var der. En av grunnene til at det stedet er litt magisk for meg. Her er kveldssola: Her prøver jeg å plukke frøbelger av valmuene slik at vi kan plante i vår egen hage, men Enzi er egentlig litt linselus, så da ble det henne istedet, pluss litt valmuer og andre blomster i bakgrunnen.