Livet

Igår hentet vi gifteringene våre, og vi sto og fniste i stua og prøvde de etterpå. Og så hadde vi akkurat blitt tanter til Hedda. Og så fikk vi besøk som ble noen timer og hjalp oss med å feire med øl og musserende. Og så kom to stolte besteforeldre helt fra Lillesand. Og humøret bedret seg betraktelig av alt dette. Men. Cabaret. "Retten ble faktisk ofte servert på 50- 60 tallet, og det sies at man skal ikke dandere koldtbord uten denne retten" - deiligmat.blogg.no Tja, jeg vet ikke. Jeg har vokst opp med det at mormor og hennes døtre alle kan lage slik mat, tror jeg. Mormor gjør det iallefall. Er det bursdag, selskap, konfirmasjon, osv, så finnes det også cabaret. Det pleier også å være karbonader med løk (namnam) og kokt ørret (namnam). Men denne cabaret-greia skjønner jeg ikke. For det første SER det ekkelt ut. For det andre skjønner jeg ikke hva gele og reker har med hverandre å gjøre (jeg liker heller ikke reker). Hvor kommer denne retten fra? Er det noen født et...

Hva jeg skulle ønske jeg følte: bildet hentet fra http://motveggen.blogspot.com/ Hvordan jeg føler meg: bildet hentet fra http://matshalldin.blogspot.com/

Fyren som ikke greide å fikse jobb-pcen min ifjor har tydeligvis funnet andre jaktmarker. Og hårstrå. Det er jo bra.

"Without adequate time alone in a space that's comfortable for you, you may begin to feel worn out"

18. juni 2005 hadde vi vært i Sofienbergparken nesten hele dagen. Så gikk vi for å skifte for å gjøre oss klar til å gå ut og spise. Så ble vi kjærester og gikk ut for å spise. 5 år. På mandag kjøpte vi gifteringer, med inskripsjon og alt. 7 uker til ekteskap skal inngås- Vi har det meste på plass tror jeg. Takket være kjæresten som organiserer som en gal og tross gjentatte beskjeder ikke gir meg noen større ansvarsoppgaver. Sikkert redd for at jeg skal mislykkes. Jeg skjønner henne godt. Svulstig og alt det der, men wife-to-be; vær min Wenche og jeg skal være din Jenny.

Siden sippe-uka mi har jeg ikke hørt på Crystal Castles. Før nå. "If I'm lost please don't find me if I drown let me sink we descended from no one with a wink" Det funker fortsatt. Ikveld skal jeg på Alice in Chains-konsert på Sentrum Scene. Så lenge jeg klarer.

Til sin 30-års dag fikk min kjære et brettspill i gave av noen venner. Jeg jubla ikke høyt for det, akkurat. Men synes det var hyggelig at hun noe hun var glad for. Det var helt vanlig at hun inviterte til, eller dro bort til venner for å spille dette spillet og prøve å vinne. Etter at hun fikk spillet til odel og eie selv har det vært mas fra ende til annen om dette "dumme" spillet. Så for en drøy uke siden sa jeg "Ok". Hun jublet og skrek og hentet spillet at once og satt det opp, samtidig som hun ivrig forklarte reglene. Den kvelden ble det fem omganger. Jeg vant ikke. Men jeg ble hekta. Totalt hekta. Dagen etter spilte vi to runder, og jeg VANT. Helt hekta. Det er et fantastisk spill, og jeg vil egentlig spille det HELE tida. Både den amerikanskje versjonen, skandinaviske og europeiske. Om og om igjen. Jeg elsker tog-vogner. Og jeg elsker å vinne. Har du også lyst på et brettspill som faktisk er lett å lære, og totalt uforutsigbart, anbefaler jeg deg å kjø...