Livet

har gått veldig fort og veldig sakte. Idag har pappa vært død i ett år.

Etter en tung uke med en tung avslutning, startet forrige uke med beskjed om mormor hadde dødd på mandags morgen. En slags lettelse kom så smått sigende. Allikevel var det som om noe bare holdt meg fast nede. Sånn gikk min mandag til jeg overtok nøklene til ny leilighet på ettermiddagen. Allerede på tirsdag hadde jeg med verge/venn/rådgiver på IKEA i tre timer. Dagen etter kom alt jeg hadde kjøpt levert på døra. En annen venn hjalp til  i mange timer med montering av sofa, stoler, bord osv. Det slo meg plutselig at jeg bare burde flytte så fort som mulig. Så jeg arrangerte flytting. Facebook og hele sulamitten. Reserverte bil og greier. Torsdag kveld og fredag ble brukt til intens nedpakking av det jeg rakk. Lørdag morgen dugga venner opp og hjalp til med flytting. Det var gull. Skikkelig gull. De var sterke og flinke og spreke og raske og iløpet av 2,5 time var alle møbler jeg skulle ha med og alle kolli flyttet fra punkt a til b. Utrolig deilig. Det gjensto montering...

Mai måned har vært et helvete. Et skikkelig dritt-helvete. Måneden var fylt til randen av potensielle herligheter. Mange fridager, leilighetskjøp, finvær osv. osv. Nå er vi på 28. mai og jeg har ikke vært så sliten mentalt siden januar. Når man ikke greier å glede seg nok til fremtidige hendelser og virkelig føler på at man bare vil trekke seg ut av hverdagen, blir det skikkelig tungt. Jeg har gått rundt så lenge og sagt til meg selv, og andre, at så bra som jeg har det nå har jeg kanskje aldri hatt det. Det er forsåvidt sant. Men det er jævlig slitsomt. Å liksom måtte holde på plass denne maska hele tiden fordi 1) jeg har sagt jeg har det bra og 2) om jeg slipper, går jeg i stykker. Jeg er så eitrandes irritabel, lei, frustrert, trist, ensom og utrolig liten at jeg  Leilighet er kjøpt. Snart skal jeg flytte inn. Pengerotet etter min far er endelig ordnet opp i. Jeg har fått ryddet opp i andre saker som har gnaga på hjernebarken og magefølelsen en stund nå. Føler j...

Det tok ca. 9 dager fra jeg aktivt gikk på visninger til jeg hadde kjøpt leilighet. 17. juni er det overtakelse og jeg GLEDER MEG SOM EN DRITTUNGE! I snart 9 måneder har jeg bodd på en ettroms med balkong på Bislett. Det har vært helt greit. Jeg har ikke trengt større plass, men det har også vært forstått i hodet mitt at det bare er midlertidig. At når alt løste seg med salget av min fars dødsbo, var det bare å flytte. Som tidligere innlegg viser til har det blitt en langdryg prosess, men altså. 17. juni flytter jeg, og det blir nærmere Helsfyr enn Frogner.  Skrytebildene viser altså en 3-roms med balkong på 66m2, nyoppusset i 2011, og i et ganske ok nabolag.  Jævlig bra, ikke sant?

Jeg så et program en gang om at for å ha det greit i hverdagen var nærkontakt like god medisin som de mer kjemiske hjelpemidlene. Gjennomsnittelig ville 17 klemmer daglig være en enkel, ufarlig og koselig måte å få det bedre med seg selv på, eller faktisk bli balansert. Iblant får jeg sånne perioder hvor jeg oppfordrer til dette. Altså klemming. Men etter singeltilværelse i trekvart år, merker man at det virkelig skorter på. Om man først er et individ som respekterer andres personlige rom og heller ikke er kjent som den største kosebamsen på f.eks. jobb, blir dette vanskelig å oppnå. Det er også det jeg personlig savner mest. Klemming. Er man i et forhold har man på en måte alltid tilgang til nærkontakt. Man går forbi hverandre og gir hverandre en klem, eller stryker hverandre på ryggen, koser i nakken eller lignende kjærtegn. Man klemmer når man kommer hjem til hverandre, og man sover tett sammen så lenge man kan. Man "anerk...

Oioioioi. Det er så veldig ambivalente tider nå. Først og fremst er det jo vår. Det snør og regner og så kommer det litt sol. Jeg skjønner ingenting av det, men liker det. Jeg liker at det er uforutsigbart. Noe som er litt rart, da jeg også er veldig fan av å ha kontroll og oversikt. Sånn aprilværet har vært hittils er også mitt eget liv. Det er opp og ned og litt sidelengs. Står i det berømte veikrysset i livet, og skal finne ut hva som skal skje videre. Ikke at jeg har noen frist. Eller må ta en avgjørelse akkurat nå, men det er altså dette med å ha kontroll og oversikt. Det eneste som er sikkert er at i løpet av uka blir alt endelig klart slik at jeg kan begynne å kjøpe leilighet. Om jeg finner den jeg vil ha. Og før den tid...vet jeg INGENTING.

Igår var det bursdagskalas for venn. Han ble gammel. Og ønsket seg innrammede penistegninger. Jeg tenkte jo først: "DET gidder jeg ikke, jeg gir han noe annet". Men så tenkte jeg at dette kan jeg jo fikse. Så 6 timer før kalas-start, begynte planlegging.  Det gikk ikke lang tid før jeg oppdaget at jeg hverken hadde tegnepapir eller tusj/fargeblyanter. Kom på at Rimi solgte ymse skrivemateriale, og gikk dit. Dessverre hverken blanke ark eller fargestifter. Derimot... Justin Bieber-blader. Ja.  Så jeg kjøpte et stk JB-B, og et stykk sladdermagasin. Så var det å komme på hva jeg skulle gjøre med dette. "TEGN PENISER PÅ KJENDISER SOM ER PENISER!" Så sammen med striper fra Wulff Morgenthaler og kjipe kjendiser, startet jeg prosessen. Og sånn ble det. Men noen var altså bedre enn meg. Her er et utvalg av alle penisene. Herregud.