Livet

vrang I mitt 32 år lange liv, er det kun én person har sagt til meg at jeg er pen og vakker og fin og deilig. Som jeg husker. Nå har jeg fått komplimenter fra flere. Ikke mange, men flere. Saken er bare at dette husker jeg ikke. Dette klarer jeg å overskygge helt.   I mestedelen av mitt liv har jeg innsett at jeg er stygg. Stygg og ekkel. Noen ganger kommer det svarte, slimete ting i hodet mitt som legger til enda mer. Sånn at jeg blir stygg, ekkel, kvalmende, fæl, feit, motbydelig og at jeg burde bare ta mitt eget liv. Bare la være å utsette andre for å måtte se på meg. Fordi jeg er en så forferdelig manifestasjon av alt som er heslig. Jeg har gode perioder iblant. Som overrasker meg. Det at venner liker meg, og hvordan speilbildet mitt ser ut, gjør at jeg kan gå i flere dager og føle meg både ålreit, søt, menneskelig og annerledes. På den gode måten. Men så blir det lagt ut bilder av meg på facebook fra en eller annen hendelse, eller noen på en datingside slutter å ko...

Da musikkåret 2013 startet, ble jeg fort overveldet over hvor mye bra og kult og nytt som kom ut på løpende bånd. Det gikk ikke langt tid før spotify-lista 2013 ble opprettet og fyllt opp. Nå har vi allerede gjort unna 2/3 av 2013 og spillelista jeg opprinnelig startet på, har blitt mildt sagt oversett. Det fortsatte jo bare å renne inn med gode låter hele tiden og jeg tror vel at jeg har opprettet (og slettet igjen) ca. 20 lister til. Dere som har fulgt med litt her fra starten ang. mine skriverier om musikk og slikt, vet jo at jeg sånn grunnleggende er tilhenger av melankolsk, dyster, rytmisk og/eller sår musikk. I 2013 har melankolien måtte vike noe voldsomt, da den "nye" pop-musikken virkelig passer meg som fot i hose. Hånd i hanske. Skje i skje. Du tar poenget. ANYWHO! Jeg har da opprettet en NY spotify-liste, hvor jeg på ganske kjapp magefølelsesreaksjon har kasta inn 40 låter fra 2013 som jeg synes er ABSOLUTT verdt minst tre runder i øra dine før du gir de opp, ...

Torsdagen er midtveis og jeg har sagt opp jobben, hatt to uker ferie og skal nå finne ut av hva jeg skal gjøre det neste året. Jeg har atter en gang vært på besøk i Nordland fylke. Jeg har atter en gang erfart at skuldrene mine senkes på en helt annen måte og at smilet og egoet sitter annerledes. Så langt har jeg kommet frem til følgende; - Ta førerkortet. - Leie ut leiligheten i Oslo - Leie leilighet i Mo i Rana - Ta nettstudier innenfor regnskap e.l. 18. oktober blir min siste arbeidsdag, her hvor jeg har tilbrakt hverdagene siden 18. mai 2008. Det blir møkkatrist å ikke treffe venna mine på jobb, men det blir godt å "komme videre". Sterkere og bedre og mer nysgjerrig skal man bli. Men enn så lenge, kan dere jo sikle på mine to bilder fra en uke i Utskarpen. 

har gått veldig fort og veldig sakte. Idag har pappa vært død i ett år.

Etter en tung uke med en tung avslutning, startet forrige uke med beskjed om mormor hadde dødd på mandags morgen. En slags lettelse kom så smått sigende. Allikevel var det som om noe bare holdt meg fast nede. Sånn gikk min mandag til jeg overtok nøklene til ny leilighet på ettermiddagen. Allerede på tirsdag hadde jeg med verge/venn/rådgiver på IKEA i tre timer. Dagen etter kom alt jeg hadde kjøpt levert på døra. En annen venn hjalp til  i mange timer med montering av sofa, stoler, bord osv. Det slo meg plutselig at jeg bare burde flytte så fort som mulig. Så jeg arrangerte flytting. Facebook og hele sulamitten. Reserverte bil og greier. Torsdag kveld og fredag ble brukt til intens nedpakking av det jeg rakk. Lørdag morgen dugga venner opp og hjalp til med flytting. Det var gull. Skikkelig gull. De var sterke og flinke og spreke og raske og iløpet av 2,5 time var alle møbler jeg skulle ha med og alle kolli flyttet fra punkt a til b. Utrolig deilig. Det gjensto montering...

Mai måned har vært et helvete. Et skikkelig dritt-helvete. Måneden var fylt til randen av potensielle herligheter. Mange fridager, leilighetskjøp, finvær osv. osv. Nå er vi på 28. mai og jeg har ikke vært så sliten mentalt siden januar. Når man ikke greier å glede seg nok til fremtidige hendelser og virkelig føler på at man bare vil trekke seg ut av hverdagen, blir det skikkelig tungt. Jeg har gått rundt så lenge og sagt til meg selv, og andre, at så bra som jeg har det nå har jeg kanskje aldri hatt det. Det er forsåvidt sant. Men det er jævlig slitsomt. Å liksom måtte holde på plass denne maska hele tiden fordi 1) jeg har sagt jeg har det bra og 2) om jeg slipper, går jeg i stykker. Jeg er så eitrandes irritabel, lei, frustrert, trist, ensom og utrolig liten at jeg  Leilighet er kjøpt. Snart skal jeg flytte inn. Pengerotet etter min far er endelig ordnet opp i. Jeg har fått ryddet opp i andre saker som har gnaga på hjernebarken og magefølelsen en stund nå. Føler j...

Det tok ca. 9 dager fra jeg aktivt gikk på visninger til jeg hadde kjøpt leilighet. 17. juni er det overtakelse og jeg GLEDER MEG SOM EN DRITTUNGE! I snart 9 måneder har jeg bodd på en ettroms med balkong på Bislett. Det har vært helt greit. Jeg har ikke trengt større plass, men det har også vært forstått i hodet mitt at det bare er midlertidig. At når alt løste seg med salget av min fars dødsbo, var det bare å flytte. Som tidligere innlegg viser til har det blitt en langdryg prosess, men altså. 17. juni flytter jeg, og det blir nærmere Helsfyr enn Frogner.  Skrytebildene viser altså en 3-roms med balkong på 66m2, nyoppusset i 2011, og i et ganske ok nabolag.  Jævlig bra, ikke sant?