Minner
Det er en liten ting som jeg blir mer og mer klar over. Hukommelsen er sin egen herre. Eller min herre.
- Jeg husker veldig godt at jeg satt ute en sommer på det som var So What!. Jeg røyka og jeg var sammen med ei venninne. Så spilte de Blackalicious med "The sky is falling" og mitt musikkunivers fikk en ny planet. Men jeg husker ikke hvilken venninne det var.
- Jeg husker at jeg var sikker på at morfar ikke visste at jeg røyka inne på rommet mitt, helt til han en dag tipsa meg om at det var dumt å ta ut batteriene i brannvarslern, tilfelle jeg skulle "glemme å blåse ut lysene". Jeg har fortsatt aldri røyka foran morfar.
- Jeg husker at He-Man og Skeletor hadde slått seg sammen og kidnappet pappa på gårdsplassen.
- Jeg husker at jeg plutselig sto på Lambertseter med en Vi Menn-bag pakket med to skift og litt cd-plater og skulle treffe noen jeg aldri hadde møtt før.
- Jeg husker ingenting av det negative med mine ekser. Faktisk har jeg problemer med å huske flesteparten av eksene mine. Jeg husker glimt. Som å se på Tomb Raider 1 på kino i ei bygd jeg aldri har satt mine føtter i etter. Eller at jeg leste "Det nye" på en veranda i Haslum.
- Jeg kan nå, etter alle disse årene, høre Goo Goo Dolls synge "Name" og lukte sommeren da jeg var i tenårene og den ble spilt på svensk p3.
- Jeg husker at tante vekte oss en natt og sa ifra om bestemor. Jeg husker ingenting fra de neste årene, unntatt første gangen jeg var med på sykehuset og så henne ligge der med masse slanger i seg. Jeg vet eksakt hvor jeg sto i forhold til pappa.
- Jeg husker ikke hvordan mitt første kyss var, men jeg kan lukte vinterstemningen som var i Hernes den dagen.
- Jeg husker at jeg lenge hadde tenkt til å ta han med på en biljardbule et sted, kjøpe en øl til han og prate skit med han. Og det skulle jeg ha gjort når jeg hadde muligheten.
- Jeg husker den dagen jeg våknet opp i en leilighet i Oslo hvor det luktet nudler og hasj, at jeg kom meg ut av bygården og fulgte toglinjene til Oslo S for så å ta toget til hjem. Jeg husker at The Cure sto på repeat. Jeg aner ikke hvor leiligheten er.
- Jeg husker jeg var nyinnflyttet og satt i en 50 cm høy kurvstol og så på Derrick på en tv som sto på en hvit kommode i mitt eget rom.
- Jeg husker at jeg satt på trappa til Soria Moria en natt på Torshov og hørte på Rae & Christian, mens jeg ventet på ei jeg aldri hadde møtt før. At jeg bare ble et smil når hun kom, og at jeg hele tiden ventet på at hun skulle si god natt. Jeg husker ingenting av det vi pratet om.
- Jeg husker jeg siterte Simon & Garfunkels "Sound of silence" til en venn og hans triste øyne da han sa "det er akkurat sånn jeg føler meg".
- Jeg husker at pappa henta meg på skolen og kjørte meg til det som var HK-senteret så jeg kunne kjøpe Björks "Debut" på Amadeus Musikk.
- Jeg husker at min 15 år eldre onkel hjalp meg med å ta av støttehjula på sykkelen og at det endte med skrubbsår og lykke.
- Jeg husker veldig godt at jeg syklet med farmor til Jessheim for å dra til Andre's hårdesign, og at hun godkjente at jeg fikk kort hår og rottehale, og at André satt på bakrommet og pratet med moren sin på telefon på tysk da vi kom.
- Jeg husker at av alle tre bursdagene jeg fikk var den på Majorstua best, for der var det få mennesker og trygt.
- Jeg husker å komme inn i leilighet full av kjærlighet, og være så full av selvforakt at jeg kastet opp og sov et par timer.
- Jeg husker det å sitte ute en sommernatt med pappa og høre han snakke om alle de nye naboene våre og si "vi er de siste mohikanere", og føle at det hadde han helt rett i, og at han og jeg var av samme rase.
- Jeg husker at det vanskeligste med begravelsen til nesten-tanta mi var at datteren hennes gråt.
- Jeg husker at vi var på skolen hans og spilte basket om sommernatta og at tanta mi kom og ble med, og at hun enda engang beviste at hun var den beste tanta å ha.
- Jeg husker å gå på ungdomskolen og besøke barneskolelæreren min, og få te og at vi prater om det jeg kjenner som livet og at vi hører på kassetten jeg hadde sendt henne på forhånd, og at hun ivrig vil at jeg skal fortelle om sangene jeg har valgt ut.
- Jeg husker at jeg tok en prat med vergen hennes og forsikret henne om at så lenge hun var med meg så gikk det bra. Jeg husker at det ikke var så lett å holde henne nær meg.
Det er minner overalt. Jeg må finne ut av de. Jeg har mange av de skrevet ned. Jeg har pratet om det ofte. Minnenen mine er ok, de. Det er bare det at jeg når jeg ser de fra mitt 28-år gamle perspektiv er mange av de litt dystre. Det var ikke sånn det skulle gå for meg. Ikke for deg heller.
Det var ikke sånn vi skulle bli. Det er vanskelig å leve, og det er vanskelig å bite tenna sammen og stå på, og det er vanskelig å smile når du blir snakket til, men det går seg til. For tre år siden sleit jeg fortsatt med å ha det bra fordi minnnene hadde overtaket på meg. Nå begynner jeg å ha overtaket helt selv. Men det er siste resten som er vanskeligst.
- Jeg husker veldig godt at jeg satt ute en sommer på det som var So What!. Jeg røyka og jeg var sammen med ei venninne. Så spilte de Blackalicious med "The sky is falling" og mitt musikkunivers fikk en ny planet. Men jeg husker ikke hvilken venninne det var.
- Jeg husker at jeg var sikker på at morfar ikke visste at jeg røyka inne på rommet mitt, helt til han en dag tipsa meg om at det var dumt å ta ut batteriene i brannvarslern, tilfelle jeg skulle "glemme å blåse ut lysene". Jeg har fortsatt aldri røyka foran morfar.
- Jeg husker at He-Man og Skeletor hadde slått seg sammen og kidnappet pappa på gårdsplassen.
- Jeg husker at jeg plutselig sto på Lambertseter med en Vi Menn-bag pakket med to skift og litt cd-plater og skulle treffe noen jeg aldri hadde møtt før.
- Jeg husker ingenting av det negative med mine ekser. Faktisk har jeg problemer med å huske flesteparten av eksene mine. Jeg husker glimt. Som å se på Tomb Raider 1 på kino i ei bygd jeg aldri har satt mine føtter i etter. Eller at jeg leste "Det nye" på en veranda i Haslum.
- Jeg kan nå, etter alle disse årene, høre Goo Goo Dolls synge "Name" og lukte sommeren da jeg var i tenårene og den ble spilt på svensk p3.
- Jeg husker at tante vekte oss en natt og sa ifra om bestemor. Jeg husker ingenting fra de neste årene, unntatt første gangen jeg var med på sykehuset og så henne ligge der med masse slanger i seg. Jeg vet eksakt hvor jeg sto i forhold til pappa.
- Jeg husker ikke hvordan mitt første kyss var, men jeg kan lukte vinterstemningen som var i Hernes den dagen.
- Jeg husker at jeg lenge hadde tenkt til å ta han med på en biljardbule et sted, kjøpe en øl til han og prate skit med han. Og det skulle jeg ha gjort når jeg hadde muligheten.
- Jeg husker den dagen jeg våknet opp i en leilighet i Oslo hvor det luktet nudler og hasj, at jeg kom meg ut av bygården og fulgte toglinjene til Oslo S for så å ta toget til hjem. Jeg husker at The Cure sto på repeat. Jeg aner ikke hvor leiligheten er.
- Jeg husker jeg var nyinnflyttet og satt i en 50 cm høy kurvstol og så på Derrick på en tv som sto på en hvit kommode i mitt eget rom.
- Jeg husker at jeg satt på trappa til Soria Moria en natt på Torshov og hørte på Rae & Christian, mens jeg ventet på ei jeg aldri hadde møtt før. At jeg bare ble et smil når hun kom, og at jeg hele tiden ventet på at hun skulle si god natt. Jeg husker ingenting av det vi pratet om.
- Jeg husker jeg siterte Simon & Garfunkels "Sound of silence" til en venn og hans triste øyne da han sa "det er akkurat sånn jeg føler meg".
- Jeg husker at pappa henta meg på skolen og kjørte meg til det som var HK-senteret så jeg kunne kjøpe Björks "Debut" på Amadeus Musikk.
- Jeg husker at min 15 år eldre onkel hjalp meg med å ta av støttehjula på sykkelen og at det endte med skrubbsår og lykke.
- Jeg husker veldig godt at jeg syklet med farmor til Jessheim for å dra til Andre's hårdesign, og at hun godkjente at jeg fikk kort hår og rottehale, og at André satt på bakrommet og pratet med moren sin på telefon på tysk da vi kom.
- Jeg husker at av alle tre bursdagene jeg fikk var den på Majorstua best, for der var det få mennesker og trygt.
- Jeg husker å komme inn i leilighet full av kjærlighet, og være så full av selvforakt at jeg kastet opp og sov et par timer.
- Jeg husker det å sitte ute en sommernatt med pappa og høre han snakke om alle de nye naboene våre og si "vi er de siste mohikanere", og føle at det hadde han helt rett i, og at han og jeg var av samme rase.
- Jeg husker at det vanskeligste med begravelsen til nesten-tanta mi var at datteren hennes gråt.
- Jeg husker at vi var på skolen hans og spilte basket om sommernatta og at tanta mi kom og ble med, og at hun enda engang beviste at hun var den beste tanta å ha.
- Jeg husker å gå på ungdomskolen og besøke barneskolelæreren min, og få te og at vi prater om det jeg kjenner som livet og at vi hører på kassetten jeg hadde sendt henne på forhånd, og at hun ivrig vil at jeg skal fortelle om sangene jeg har valgt ut.
- Jeg husker at jeg tok en prat med vergen hennes og forsikret henne om at så lenge hun var med meg så gikk det bra. Jeg husker at det ikke var så lett å holde henne nær meg.
Det er minner overalt. Jeg må finne ut av de. Jeg har mange av de skrevet ned. Jeg har pratet om det ofte. Minnenen mine er ok, de. Det er bare det at jeg når jeg ser de fra mitt 28-år gamle perspektiv er mange av de litt dystre. Det var ikke sånn det skulle gå for meg. Ikke for deg heller.
Det var ikke sånn vi skulle bli. Det er vanskelig å leve, og det er vanskelig å bite tenna sammen og stå på, og det er vanskelig å smile når du blir snakket til, men det går seg til. For tre år siden sleit jeg fortsatt med å ha det bra fordi minnnene hadde overtaket på meg. Nå begynner jeg å ha overtaket helt selv. Men det er siste resten som er vanskeligst.
Kommentarer
Legg inn en kommentar