Ay Caramba!

-
Jeg er så sliiiiiten!
Forrige uke jobba jeg 11,5 time "ekstra".
Denne uken har egentlig begynt på samme måte.
Jeg ønsker meg flere ansatte på mitt ansvarsområde, men det skjer vel først den skuddårsdagen som kommer mellom påske og sankthans. God ting: Jeg har fått mast meg til en laptop jeg kan ha med hjem, slik at de helgene jeg allikevel skal jobbe, sparer jeg i det minste ca. 2 timer i reisevei.

Ikke misforstå; jeg ELSKER jobben min. Jeg elsker å føle at jeg er god i det jeg gjør. Min største fiende er at jeg ikke innehar evnen til å konsentrere meg om én ting av gangen. Jeg blir altfor lett distrahert. And that's gonna kill me in the end.

Da er det godt å komme hjem i halv sju-tida til ei jenten som stråler som ei sol når jeg låser meg inn og mumler noe om kjip dag på jobb, som klemmer meg og sier hun elsker meg. Supergodt.

Dax Riggs var på 90-tallet vokalist i death metal-bandet Acid Bath. Senere var han vokalist i Agents of Oblivion, Deadboy & the Elephantmen og nå er han solo. I allefall var han det i 2007. Dessverre falt jeg av Dax Riggs-vogna når han var med i Agents of Oblivion, men de siste ukene har jeg fått en liten revival. En av de kuleste tinga hans er Deadboy. Det er et prosjekt med ei dame som spiller trommer, og jeg synes sounden er ganske knøff. Bare sjekk ut "Stop, I'm already dead". Litt White Stripes. Som jeg egentlig ikke liker :)

http://open.spotify.com/track/1eYXHqG7pWuca9paBPXdhn

Se også video her:
http://www.youtube.com/watch?v=GEPI3KIxhAs

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Låter å like, del 15

-
Bilde
På det meste har jeg hatt ca. 1300 cder i samlinga mi, jeg tror jeg nå står igjen med 8-900 stk. Men det starta jo et sted. Min tante, la oss kalle henne tante T, er ca. 15 år eldre enn meg. Da jeg var liten, følte jeg at vi hadde veldig god kontakt, og hun var litt heltinnen min i en verden som var litt kaotisk og usikker. Jeg husker at jeg satt på rommet hennes hos mormor og morfar, og så på platecovre med Eurytmics, og at jeg syntes det var kjempestas. Pappa hadde bare en cd med de, men det var en cd jeg syntes var finere enn de andre. Da jeg fylte 6 år, hadde tante T kjøpt Eurythmics sin 1983-skive "Touch" til meg. Veldig stas, men uansett, det ble da min aller, aller første cd-plate. Der startet samlinga mi, og på mange måter var det det store kicket på musikk-interessen også, herregud, nå fikk jeg jo EGEN musikk!! Det har blitt mye Eurythmics etter det, og en stund hadde jeg vel alle albumene både på cd og vinyl. Men det har roet seg, ikke alle gamle helter som elde...
Les mer

Sounds of the underground

-
Bilde
Nei, ikke akkurat, men jeg får med meg noen "nye" låter nå og da, og det er fint å kunne dele de med deg. Kanskje blir det årets schläger for deg. Først ut; Sbtrkt feat. Sampha - Living like I do Denne var vel egentlig ute på nettet for 3-4 måneder siden, men for dere som er som meg, godt tips. God gammel UK Club groove, med spissede, slipte og polerte finesser som gjør dette til en låt med flott, sår vokal fra Sampha og rytme som absolutt gjør at foten beveger seg under pulten din der du sitter og prøver å jobbe. De prøver å selge det som dubsteppens fremtid. DBTBS! Det er bare finpussa fortid! Og godt er dét! - Jeg har endelig tatt hintet og hørt på James Blake. I en periode gikk jeg lei av å høre om artister som liksom skulle ta over etter Burial. Men du, Burial, hvem kan over det lzmlzmlzmlzm? Burial er enestående. Sånn er det. Ingen tar over etter Radiohead, Tool eller Miles Davis (ja, så bra mener jeg at Burial er, og det kommer mer fra den kanten). Åkke som...
Les mer

Låter å like, del 45

-
Bilde
Hva skal du høre på nå da? Det er høst, oktober er halvveis, og året er 2017. Et årstall som virket som en fantasi da du var 5 år gammel. Det finnes heldigvis FORTSATT massevis av god musikk, både ny og gammel. Agnes Obel er dansk, bosatt i Tyskland, og lager nydelig musikk. For oss som liker Feist, for eksempel. Hun er bare mye mer...instrumental og akustisk. Det er vakkert. Jeg har hørt mye på henne før, men så hadde jeg "glemt" henne helt til den gamle låta hennes "The Curse" dukket opp i et spill jeg er fullstendig forelsket i. Så jeg begynte å høre på litt mer av det hun har gitt ut siste årene. Fra 2016-plata hennes fant jeg "Familiar". Herregud. Den er jo nydelig og dramatisk og mollstemt i seg selv, men så...kommer den modifiserte stemmen og jeg falt pladask og landet i et hull ved siden av det hullet jeg fikk da Bat for Lashes lagde "Glass". Tekstlinjen "And our love is a ghost that the others can't see" fo...
Les mer