Filmer 2

- juli 09, 2010

Siden sist har jeg gått gjennom en riktig så uimponerende bunke filmer, helt alene.

Først ut er "Whiteout" 2009 med Kate Beckinsale og Tom Skerrit. Kate Beckinsale er på jakt etter en morder i Antarktis. Den var så gørrkjedelig, og jeg visste etter 15 minutter hvem som var morderen. Teit teit teit.

Så "Couple's retreat" 2009 med Vince Vaugn, Jean Reno, Jason Bateman og Malin Åkerman blant andre. Fire par på tur for at det ene paret skal få fiksa forholdet sitt.

Jeg HÅPA den skulle være morsom. Jeg fniste én gang. En eneste gang. Ikke et eneste hjertevarmt øyeblikk, ikke et eneste morsomt øyeblikk. Skuffa. Ikke engang Jason Bateman sjarmerte meg.

Deretter ble det "Death Proof" 2007, med Kurt Russell, Rosario Dawson, Zoë Bell, Rose McGowan. Dette er ene halvdelen av grindhouse-prosjektet til Tarantino, hvor "Planet Terror" av Rodrigues er andre del. Jeg hadde det rågøy hele veien. Det er lange stille deler hvor ingenting skjer, du får liksom bare med deg stemningen mellom karakterene, som å observere en vennegjeng rett og slett, før det plutselig går opp for deg at ikke alt er som det skal. Siste halvdel av filmen får vi gleden av å se Zoë Bell, som egentlig er stuntkvinne fra New Zealand. Bilscenene er litt sånn hjertet i halsen, men gud så gøy. Og som i alle Tarantino-filmer er musikken det aller beste.

Etter det så jeg "3:10 to Yuma" 2007. Dette er en nyinnspilling av klassikeren fra 1957. Russell Crowe spiller Ben Wade, som er leder av en ganske så brutal bande. Han blir "endelig" arrestert og skal på toget til Yuma-fengselet, men det trengs en ganske tøff gjeng for å følge han til toget, da hans bande vil prøve å befri han. Blant de som melder seg til å få Wade på toget er Dan Evans, spilt av Christian Bale, fattig rancheier og familiefar med moral og prinsipper. Mye også for å imponere eldste sønnen sin. De to utvikler et merkelig forhold og filmen var rett og slett VELDIG bra. Det er ikke ofte jeg liker Russell Crowe,men denne rollen kledde han.

Så senket jeg standarden litt og så på "Walking Tall" 2004 med The Rock og Johnny Knoxville. Også en nyinnspilling av en film fra 1973, basert på en sann historie osv. En fyr kommer tilbake til hjemstedet sitt etter å ha vært i militæret ganske så lenge. Han finner ut at den idylliske byen hans har blitt borte og det nå nesten bare er casinoer, dop og porno som styrer sjappa. Etter et ganske brutalt oppgjør på casinoet blir hovedpersonen vår stilt for retten, og han erklærer at om han blir frikjent av juryen skal han stille til valg som sheriff og "ta tilbake byen". Såklart blir han frikjent da de i juryen også savner gamle dager, han stiller også til valg og vinner. Ergo har han blitt Sheriff. Første han gjør er å sparke alle politifolka. Så verver han sin kompis til å være politibetjent, og sammen tar de opp kampen mot røkla. Etter å ha sett The Rock/Dwayne Johnson på SNL ble jeg ganske så sjarmert. Not just a muscled-up body. Filmen er helt greit for deg som ikke vil tenke, men liker glad-vold.

Tilslutt så jeg "Roadhouse" fra 1989 med Patrick Swayze, som egentlig har ganske så likt plott som "Walking Tall". Dalton er kjent for å være en av de bedre utkasterne, og blir hyra inn for å redde stumpene av et ganske bedrøvelig utested på bondelandet. Dette klarer han selvsagt med sin ro og kulhet. Men det er selvsagt også her en rik fyr som mener selv at han eier byen og om du ikke er på hans lag, må du dø. Det er mye Patrick Swayze-hud her. Men for meg var filmen verdt å se fordi jeg synes Sam Elliott er dritkul. Du kan jo bare gjette hvordan det går.