Låter å like
Om jeg sier NIN, hva tenker du da?
Tenker du "idiot!" eller tenker du Nine Inch Nails?
For 10 år siden var jeg en sånn som mente at de som IKKE visste hva jeg mente når jeg sa NIN var idioter. At de ikke følgte med i timen. At de ikke visste hva slags musikk som var viktig i verden. Det har forandret seg siden. Men vi tar en tur tilbake allikevel;
I gamle dager, når mIRC og ICQ var The Shit, ble jeg kjent med en fyr fra Grimstad som sendte meg mp3-filer med noe som het "Nine Inch Nails" og "Tool". Jeg digga alt han sendte meg, til og med låta "Closer", som jeg nå synes er totalt ubetydelig i Nine Inch Nails-sammenheng. Åkke som, Nine Inch Nails og jeg ble som tvillinger.
Nine Inch Nails skulle bety mye for meg fremover, jeg startet å samle på Haloene jeg ikke hadde fra før, og kjøpte alle nye (hver utgivelse var en Halo, om det så var remix-plate, ep, album). Mine to absolutte favoritt-Haloes er Halo 2 og 14. Absolutte. Halo 2, "Pretty Hate Machine" hadde jo kommet ut 7 år før jeg visste hva Nine Inch Nails var, og der traff alt meg. Du hadde denne deilige 80-talls-synth-new wave-stilen overlesset med sinne og frustrasjon og self-loathing. Herlig Herlig Herlig.
Trent Reznor, hadde lagd hele plata mer eller mindre helt alene, og låter som "Something I can never have", "Terrible Lie", "Sanctified" og "Ringfinger" satt en stemning jeg digga. Bare hør selv, så skjønner du jo hvorfor dette var en hit for meg.
Da jeg var 18 år og fortsatt gikk på videregående, kom halo 14 ut, "The Fragile". Dette var en dobbelplate som var noe helt annet enn Trent Reznor tidligere hadde skapt. Der hvor skarpe gitarer, råe stemmer og mer metall/industrielle lyder før var, spilte han mer på mykhet, ambient og generelt melodiøse partier. Jeg kjøpte den dagen den kom ut på lokale platesjappa, for 219 kr, og hørte på den konstant. Jeg har et spesielt minne av hvordan jeg gjemmer meg fra gymtimen, jeg har altså valgt å "jogge meg en tur" i stedetfor å henge i gymsalen og løfte vekter, og ender opp på en stein 10-20 meter unna skolen mens jeg hører på "Into the void". Jeg sitter altså på denne steinen, i joggebukse, t-skjorte og joggesko, med en discman ved siden av meg, det er kaldt i lufta siden det er høst og jeg hører denne flotte fyren synge "tried to save myself, but myself keeps slipping away, talking to myself on my way to the station, pictures in my head of the final destination". Før jeg vet ordet av det, har jeg skulka, jeg har kommet meg inn i garderoben, skifta klær, dratt fra skolen, tatt første toget inn til Oslo og møtt opp med medsammensvoren venninne på en brun bar hvor vi får bartenderen til å spille cden min. Herregud, hvem er det som egentlig TRIVES på videregående?
I 2000 dro jeg til Quart kun for å se NIN spille. Hadde jeg hengt med kompisen min fra Grimstad hadde jeg til og med fått hilst på Trent Reznor, men oh well, jeg sto nå der foran scenen i en solhatt, snekkerkortbukser (ja, de fantes) og en Mr. Freeze-tskjorte og hadde the day of my life. Jeg drakk kanskje tre øl tilsammen på den festivalen. Årene som fulgte innebar et mye, mye høyere alkoholkonsum, men jeg campet med 5 andre jeg ikke kjente godt og var redd for å gjøre et dårlig inntrykk. Jiiiiz. Jeg kjeda meg selv til og med.
(det hører med til historien at det ANDRE bandet jeg hadde dratt for å se, Zeromancer, spilte dagen før jeg bestemte meg for å dra. A Perfect Circle spilte også det året, på Quart, men jeg hadde null peiling og var en teit jente på 19 år, så jeg dro hjem. Fikk med meg Briskeby, Kid Koala, Kristoffer Schau som pissa i en loff og mye gress, bokstavelig talt)
Nå har Trent og jeg vokst fra hverandre på mange måter, men vi er fortsatt glad i hverandre. Jeg kan forsatt ikke få meg til å kvitte meg med;
- Halo 1
- Halo 2
- Halo 3
- Halo 6
- Halo 7
- Halo 8
- Halo 10
- Halo 11
- Halo 12 (VHS med ymse videor, og behind-the-scenes)
- Halo 13
- Halo 14
- Halo 16
- Halo 17 (med bonus-discen "Still")
- Halo 17b
- Halo 19
- Halo 24
Jeg eide også Halo 5, men denne donerte jeg bort til nettvenn da han hadde dette som en av få ting på en ønskeliste. Og her kommer vi til sakens kjerne;
Min yndlingslåt med Nine Inch Nails, når alt kommer til alt, er den episke kan-ikke-holde-beina-i-ro-låta "Gave up".
Den opprinnelige videon til "Gave up" fantes bare på Halo 12, med mye klipp som fikk det til å virke som en snuff-film, noe som ikke var så rart i og med at det ofte var grove scener i tidligere Nine Inch Nails-videor, men det ble altså utgitt en OFFISIELL video, spilt inn i huset hvor Charles Manson og hans gjeng drepte sine ofre. Legg merke til Marilyn Manson. Legg merke til den fantastiske rytmen.
Versjonen av "Gave up" som foreligger på Halo 5 ligger ikke ute på Spotify, så dere får link til nest-best versjon;
NB: Mellom Roskilde og Arvika-festivalen i 2009 stakk Trent og hans kone Mariqueen Maandig innom Oslo for å shoppe litt. Ikke vet jeg hvorfor, men jeg som var innom Stortorvet før jeg skulle videre hjem, gikk altså intetanende på gata og innså at fyren ovenfor meg var Trent. Trent Reznor. Trent FUCKING Reznor. Som bar handleposer fra design-forretninger for sin skjønne vest-indiske dame som var iallefall 5 cm høyere enn han. Første jeg gjorde var å sende sms til en venn og si "WHAT THE FUCK!!!!!!"
NB2: Ja, det er Trent Reznor som har LAGET låta "Hurt", ikke Johnny Cash, se "The Downward Spiral" fra 1994, spor 14.
Kommentarer
Legg inn en kommentar