uff da.
Dette innlegget her har jeg begynt på sikkert 7-8 ganger. Men da jeg prøver å holde meg til relativt saklige utsagn, blir det fort vanskelig å publisere noe. Dette er tross alt et tema som ikke bare gjør meg sint, trist og lei meg, men også et tema som berører minst én kvinne i verden. Hver dag.
Det er stor forskjell på hvordan dette foregår. Det foregår i krig, det foregår etter en fest, det foregår på vei fra punkt a til b, det foregår på det eneste stedet du følte deg trygg, og det foregår i alle land.
Det som er felles for alle disse hendelsene, disse overgrepene, disse forbrytelsene er at de foregår fordi en mann mener han har lov.
For 4 år siden ble en 15 år gammel jente utsatt for gruppevoldtekt av 4 stykker i et skur på Bogerud i Oslo.
Hun gråt, hun ropte nei, hun prøvde å gjøre motstand. Allikevel mente disse fire at det ikke var noe galt med det de gjorde og tvang henne til å utføre oralsex på alle fire med vold og trusler.
2 år etterpå ble den ene av disse fire frikjent fordi retten mente at fordi han kom senere til åstedet, ikke forsto at det dreide seg om en tvunget handling, og de tre andre ble dømt for grov uaktsom voldtekt. Som i rettens øyne betyr at de ikke "forsto at de begikk et overgrep, men burde ha gjort det". Den strengeste straffen ble 15 måneder, altså 1 år og 3 måneder i fengsel. De to andre fikk 10 måneder. Mens fjerdemann altså ble frifunnet.
Jentas advokat uttalte "Min klient har jo uttrykt at hun synes de gutta slapp billig unna, og det er jeg helt enig med henne i. Likevel ønsker hun ikke å gå videre med saken. Hun har gjennomgått en runde i tingretten, hun har blitt trodd fullstendig, og den belastningen det vil være med en ny behandling i lagmannsretten har hun ikke ønske om".
Hun var 15 år da dette skjedde. Hun har tenkt på det hver dag, om ikke gråtet over dette hver dag, i 2 år, før det kommer en rettsak. 17 år gammel må hun gjenoppleve alt på nytt, med sine egne ord, foran en rekke mennesker hun ikke kjenner, og også gjerningsmennene.
Erstatning på 100.000 kr hjelper lite, fordi minner, opplevelser og overgrep som har skjedd kan man ikke kjøpe seg ut fra.
-
Det blir rapportert om mange voldtekter i dagspressen her i Norge. Mørketallene, alle som ikke tør si ifra, alle som lar en uberettighet skyldfølelse skylde over seg, tør jeg ikke engang tenke på.
De gangene det meldes om en "voldtektsbølge", rasles det i sablene blant mine medmennesker. De skylder på flyktningpolitikken, politikerne, på politiet og på skjenkeloven. Nå har Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal lagt frem sin rapport "Voldtekt i den globale byen. Endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo".
Avisene har tatt ut småbiter fra denne rapporten, men det som viser seg, ikke uventet, at 1/3 av alle anmeldte voldtekter foregår i forbindelse med fest og rus. Ikke uventet er 60% av gjerningsmennene norske. Ikke uventet blir 80% av de anmeldte voldtektene henlagt. Det kom også frem at det tok gjennomsnittelig 288 dager for å etterforske en voldtektssak i Oslo politidistrikt. Stygge, stygge, stygge tall.
-
Man gjør mye dumt i fylla, det er også mye dumt som skjer med en i fylla. Det betyr ikke at det er lov å forgripe seg mot andre.
Det som skjer er altså at en fyr på en fest tenker "Åh, det ligger en jente i senga/på sofaen og sover av seg rusen, hun vil sikkert ha sex med meg, men jeg skal ikke vekke henne."
Jeg har vært i en sånn situasjon en gang. Jeg har aldri før eller siden vært så overlesset av skyldfølelse og skam. Skam for at jeg hadde blitt så full. At jeg lot det skje. Etter en altfor fuktig kveld på byen, syntes jeg det var lurt å være med en bekjent av kompisen min hjem. Jeg syntes det var lurt å være med han hjem. Alt forandret seg drastisk da jeg våknet av at han..."holdt på"...flere timer senere. Jeg var så sjokkert at jeg ikke greide si noe eller gjøre noe. Jeg lot han bare gjøre seg ferdig, før jeg kvalm, sjokkert og på gråten rasket opp klærne jeg kunne finne og løp inn på badet. Og så forsvant jeg ut av leiligheten. I en gate jeg aldri hadde vært før. I en bydel av Oslo jeg ikke var kjent. På et klokkeslett som for meg var helt ukjent. Sola skinte, fugler kvitret og en mann gikk tur med hunden sin. Skammen bølget forbi og tilbake igjen. Jeg spøy bak et tre. Gråt litt. Fant ut at jeg hadde lagt igjen mobilen min. Kom på at jeg sikkert skulle vært på jobb. At jeg nå fikk sparken. At "der gikk livet mitt til helvete". Etter kanskje ti minutters vandring i en retning fant jeg ut hvor jeg var og ringte på døra til en leilighet hvor det bodde snille folk jeg kjente. Han som var hjemme stilte ingen spørsmål i det hele tatt, han bare åpna og sa kom inn. Jeg lånte dusjen. Han lagde mat til meg. Stilte ingen spørsmål. Jeg lånte pcen og sendte den vanskeligste mailen jeg hadde sendt til da. Til sjefen min sa jeg at "jeg var klar over at jeg skulle ha vært på jobb, men dårlige avgjørelser og en veldig vanskelig start på dagen gjorde at jeg ikke kom på jobb. jeg forsto fullt og helt om jeg ikke var ønsket på jobb mer etter denne dagen." Så spiste jeg. Og kasta opp. Spiste litt til. Og kasta opp. Og gråt da jeg var i gjemt bak baderomsdøra. Kom ut igjen og smilte slitent til han som var hjemme i leiligheten. Jeg lånte seng og sov noen timer. Flere i leiligheten kom hjem, og jeg sa ikke så mye. Jeg skammet meg så mye, og hele tiden i hodet mitt spilte denne scenen hvor jeg våknet og så han over meg. Det er lett å skylde på seg selv. Du skulle ikke blitt så full, du skulle ikke vært med han hjem, du skulle ikke ha sovna. Uansett grunnen, dette er en type voldtekter som skjer i Oslo. Uansett skam, frykt, skyldfølelse, redsel osv. er det fortsatt en voldtekt. Det forsto jeg ikke da, før jeg noen år senere fortalte det til noen andre for første gang, og deres første spørsmål var "anmeldte du han?".
Det er et sykt overgrep. Det er en syk handling. Du er ikke syk fordi det skjedde med deg. Og i Norge trengs det et lavere mørketall, en bedre politietterforskning og et bedre oppfølgingsmiljø. Dette ødelegger livet til mange, mange, mange, mange mennesker, og det er ikke mulig å bruke hviskelær på minner.
Det er stor forskjell på hvordan dette foregår. Det foregår i krig, det foregår etter en fest, det foregår på vei fra punkt a til b, det foregår på det eneste stedet du følte deg trygg, og det foregår i alle land.
Det som er felles for alle disse hendelsene, disse overgrepene, disse forbrytelsene er at de foregår fordi en mann mener han har lov.
For 4 år siden ble en 15 år gammel jente utsatt for gruppevoldtekt av 4 stykker i et skur på Bogerud i Oslo.
Hun gråt, hun ropte nei, hun prøvde å gjøre motstand. Allikevel mente disse fire at det ikke var noe galt med det de gjorde og tvang henne til å utføre oralsex på alle fire med vold og trusler.
2 år etterpå ble den ene av disse fire frikjent fordi retten mente at fordi han kom senere til åstedet, ikke forsto at det dreide seg om en tvunget handling, og de tre andre ble dømt for grov uaktsom voldtekt. Som i rettens øyne betyr at de ikke "forsto at de begikk et overgrep, men burde ha gjort det". Den strengeste straffen ble 15 måneder, altså 1 år og 3 måneder i fengsel. De to andre fikk 10 måneder. Mens fjerdemann altså ble frifunnet.
Jentas advokat uttalte "Min klient har jo uttrykt at hun synes de gutta slapp billig unna, og det er jeg helt enig med henne i. Likevel ønsker hun ikke å gå videre med saken. Hun har gjennomgått en runde i tingretten, hun har blitt trodd fullstendig, og den belastningen det vil være med en ny behandling i lagmannsretten har hun ikke ønske om".
Hun var 15 år da dette skjedde. Hun har tenkt på det hver dag, om ikke gråtet over dette hver dag, i 2 år, før det kommer en rettsak. 17 år gammel må hun gjenoppleve alt på nytt, med sine egne ord, foran en rekke mennesker hun ikke kjenner, og også gjerningsmennene.
Erstatning på 100.000 kr hjelper lite, fordi minner, opplevelser og overgrep som har skjedd kan man ikke kjøpe seg ut fra.
-
Det blir rapportert om mange voldtekter i dagspressen her i Norge. Mørketallene, alle som ikke tør si ifra, alle som lar en uberettighet skyldfølelse skylde over seg, tør jeg ikke engang tenke på.
De gangene det meldes om en "voldtektsbølge", rasles det i sablene blant mine medmennesker. De skylder på flyktningpolitikken, politikerne, på politiet og på skjenkeloven. Nå har Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal lagt frem sin rapport "Voldtekt i den globale byen. Endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo".
Avisene har tatt ut småbiter fra denne rapporten, men det som viser seg, ikke uventet, at 1/3 av alle anmeldte voldtekter foregår i forbindelse med fest og rus. Ikke uventet er 60% av gjerningsmennene norske. Ikke uventet blir 80% av de anmeldte voldtektene henlagt. Det kom også frem at det tok gjennomsnittelig 288 dager for å etterforske en voldtektssak i Oslo politidistrikt. Stygge, stygge, stygge tall.
-
Man gjør mye dumt i fylla, det er også mye dumt som skjer med en i fylla. Det betyr ikke at det er lov å forgripe seg mot andre.
Det som skjer er altså at en fyr på en fest tenker "Åh, det ligger en jente i senga/på sofaen og sover av seg rusen, hun vil sikkert ha sex med meg, men jeg skal ikke vekke henne."
Jeg har vært i en sånn situasjon en gang. Jeg har aldri før eller siden vært så overlesset av skyldfølelse og skam. Skam for at jeg hadde blitt så full. At jeg lot det skje. Etter en altfor fuktig kveld på byen, syntes jeg det var lurt å være med en bekjent av kompisen min hjem. Jeg syntes det var lurt å være med han hjem. Alt forandret seg drastisk da jeg våknet av at han..."holdt på"...flere timer senere. Jeg var så sjokkert at jeg ikke greide si noe eller gjøre noe. Jeg lot han bare gjøre seg ferdig, før jeg kvalm, sjokkert og på gråten rasket opp klærne jeg kunne finne og løp inn på badet. Og så forsvant jeg ut av leiligheten. I en gate jeg aldri hadde vært før. I en bydel av Oslo jeg ikke var kjent. På et klokkeslett som for meg var helt ukjent. Sola skinte, fugler kvitret og en mann gikk tur med hunden sin. Skammen bølget forbi og tilbake igjen. Jeg spøy bak et tre. Gråt litt. Fant ut at jeg hadde lagt igjen mobilen min. Kom på at jeg sikkert skulle vært på jobb. At jeg nå fikk sparken. At "der gikk livet mitt til helvete". Etter kanskje ti minutters vandring i en retning fant jeg ut hvor jeg var og ringte på døra til en leilighet hvor det bodde snille folk jeg kjente. Han som var hjemme stilte ingen spørsmål i det hele tatt, han bare åpna og sa kom inn. Jeg lånte dusjen. Han lagde mat til meg. Stilte ingen spørsmål. Jeg lånte pcen og sendte den vanskeligste mailen jeg hadde sendt til da. Til sjefen min sa jeg at "jeg var klar over at jeg skulle ha vært på jobb, men dårlige avgjørelser og en veldig vanskelig start på dagen gjorde at jeg ikke kom på jobb. jeg forsto fullt og helt om jeg ikke var ønsket på jobb mer etter denne dagen." Så spiste jeg. Og kasta opp. Spiste litt til. Og kasta opp. Og gråt da jeg var i gjemt bak baderomsdøra. Kom ut igjen og smilte slitent til han som var hjemme i leiligheten. Jeg lånte seng og sov noen timer. Flere i leiligheten kom hjem, og jeg sa ikke så mye. Jeg skammet meg så mye, og hele tiden i hodet mitt spilte denne scenen hvor jeg våknet og så han over meg. Det er lett å skylde på seg selv. Du skulle ikke blitt så full, du skulle ikke vært med han hjem, du skulle ikke ha sovna. Uansett grunnen, dette er en type voldtekter som skjer i Oslo. Uansett skam, frykt, skyldfølelse, redsel osv. er det fortsatt en voldtekt. Det forsto jeg ikke da, før jeg noen år senere fortalte det til noen andre for første gang, og deres første spørsmål var "anmeldte du han?".
Det er et sykt overgrep. Det er en syk handling. Du er ikke syk fordi det skjedde med deg. Og i Norge trengs det et lavere mørketall, en bedre politietterforskning og et bedre oppfølgingsmiljø. Dette ødelegger livet til mange, mange, mange, mange mennesker, og det er ikke mulig å bruke hviskelær på minner.
Takk for at du deler, dama. Jeg får vondt i magen, men på samme tid er det så innmari bra at dette kommer frem. Det er så viktig at folk begynner å rope ut, si ifra: Det er ikke 'åkkai' å voldta. Uansett 'grunn'.
SvarSlettJeg har heldigvis aldri opplevd det. Men jeg har blitt forsøkt voldtatt, og jeg kjenner iallefall 20 jenter som har blitt det.
Takk, igjen. Det var en sterk lesning.
Altså: Hvis man er alkoholpåvirket og begår en kriminell handling er man ikke 100% tilregnelig og dette regnes da som formildende i forhold til konsekvenser (straff, samfunnssynsing osv.) Men er en alkoholpåvirket og blir utsatt for en kriminell handling, man er altså ikke 100% tilregnelig, men offeret blir likevel ansvarlig for handlingen som blir utøvet! Det kan virke som om voldtekt ikke regnes som en kriminell handling så lenge offeret er alkoholpåvirket, er kledd "feil", eller andre rare argumenter, men hvis overgriper er alkoholpåvirket og "feiltolker" situasjonen av overnevnte grunner, regnes det som formildende!
SvarSlett"I bakvendtland der øst er vest og fem og to er ni ..."
Et sterkt innlegg om en viktig sak, som heldigvis er blitt løftet fram i media de siste dagene. Måtte ikke debatten stilne. Takk til deg som satte ord på følelsene!
SvarSlett