Pling! Pling! Pling!

-
En av mine fineste og enkleste gleder i livet er å kjenne igjen folk i film og tv-serier.
Trekke røde tråder til ting som hvorfor det er gøy at akkurat de to spilte sammen i en serie, eller hvorfor det er ironisk at han nå spiller en slik karakter med tanke på hans andre roller osv osv osv osv.

Igår hadde jeg en super dag på akkurat det. Vi tar utgangspunktet i serien "Joan of Arcadia" hvor Amber Tamblyn spiller Joan, Chris Marquette spiller hennes venn/love interest og Michael Welch spiller lillebroren hennes.

v-h; Chris Marquette, Amber Tamblyn, Becky Wahlstrom og Michael Welch

Vi begynte i går å se på Criminal Minds sesong 6. I episoden "JJ" er gjengen ute etter å få to mistenkte i en sak til å fortelle hva de har gjort med en forsvunnet kvinne. De to mistenkte spilles da av Michael Welch og Chris Marquette.
v-h; Michael Welch og Chris Marquette

Deretter svitsjet jeg over til dagens episode av House, og der spiller Amber Tamblyn en av legene. I dagens episode, "Fall from grace", spiller Chris Marquette en hjemløs mann med med en ukjent lidelse.
v-h; Amber Tamblyn og Chris Marquette
Det siste jeg gjorde før jeg skrudde av tven var å svitsje til en film hvor en ung Russ Tamblyn spilte, Russ Tamblyn er vel mest kjent fra West Side Story og som dr. Jacoby i Twin Peaks. Han er også Amber Tamblyns far.

Russ Tamblyn i "The Haunting" fra 1963.

Sånne ting som det her gjør meg så lykkelig og geeky og tilfreds og jeg får lyst til å ringe folk og si "VET DU HVA SOM SKJEDDE??!!!! HÆ!!!! DET VAR SÅ KULT!"

men jeg gjør aldri det.
prøver å få kona til å forstå hvorfor det der var så tøft, men er ikke alltid jeg lykkes.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Låter å like, del 15

-
Bilde
På det meste har jeg hatt ca. 1300 cder i samlinga mi, jeg tror jeg nå står igjen med 8-900 stk. Men det starta jo et sted. Min tante, la oss kalle henne tante T, er ca. 15 år eldre enn meg. Da jeg var liten, følte jeg at vi hadde veldig god kontakt, og hun var litt heltinnen min i en verden som var litt kaotisk og usikker. Jeg husker at jeg satt på rommet hennes hos mormor og morfar, og så på platecovre med Eurytmics, og at jeg syntes det var kjempestas. Pappa hadde bare en cd med de, men det var en cd jeg syntes var finere enn de andre. Da jeg fylte 6 år, hadde tante T kjøpt Eurythmics sin 1983-skive "Touch" til meg. Veldig stas, men uansett, det ble da min aller, aller første cd-plate. Der startet samlinga mi, og på mange måter var det det store kicket på musikk-interessen også, herregud, nå fikk jeg jo EGEN musikk!! Det har blitt mye Eurythmics etter det, og en stund hadde jeg vel alle albumene både på cd og vinyl. Men det har roet seg, ikke alle gamle helter som elde...
Les mer

Sounds of the underground

-
Bilde
Nei, ikke akkurat, men jeg får med meg noen "nye" låter nå og da, og det er fint å kunne dele de med deg. Kanskje blir det årets schläger for deg. Først ut; Sbtrkt feat. Sampha - Living like I do Denne var vel egentlig ute på nettet for 3-4 måneder siden, men for dere som er som meg, godt tips. God gammel UK Club groove, med spissede, slipte og polerte finesser som gjør dette til en låt med flott, sår vokal fra Sampha og rytme som absolutt gjør at foten beveger seg under pulten din der du sitter og prøver å jobbe. De prøver å selge det som dubsteppens fremtid. DBTBS! Det er bare finpussa fortid! Og godt er dét! - Jeg har endelig tatt hintet og hørt på James Blake. I en periode gikk jeg lei av å høre om artister som liksom skulle ta over etter Burial. Men du, Burial, hvem kan over det lzmlzmlzmlzm? Burial er enestående. Sånn er det. Ingen tar over etter Radiohead, Tool eller Miles Davis (ja, så bra mener jeg at Burial er, og det kommer mer fra den kanten). Åkke som...
Les mer

Låter å like, del 45

-
Bilde
Hva skal du høre på nå da? Det er høst, oktober er halvveis, og året er 2017. Et årstall som virket som en fantasi da du var 5 år gammel. Det finnes heldigvis FORTSATT massevis av god musikk, både ny og gammel. Agnes Obel er dansk, bosatt i Tyskland, og lager nydelig musikk. For oss som liker Feist, for eksempel. Hun er bare mye mer...instrumental og akustisk. Det er vakkert. Jeg har hørt mye på henne før, men så hadde jeg "glemt" henne helt til den gamle låta hennes "The Curse" dukket opp i et spill jeg er fullstendig forelsket i. Så jeg begynte å høre på litt mer av det hun har gitt ut siste årene. Fra 2016-plata hennes fant jeg "Familiar". Herregud. Den er jo nydelig og dramatisk og mollstemt i seg selv, men så...kommer den modifiserte stemmen og jeg falt pladask og landet i et hull ved siden av det hullet jeg fikk da Bat for Lashes lagde "Glass". Tekstlinjen "And our love is a ghost that the others can't see" fo...
Les mer