PVT

-



I fjor høst snublet jeg tilfeldig over PVT, en australsk gruppe som tidligere var kjent under navnet Pivot. Det var på en samler fra Warp (du vet, plateselskapet), og jeg ble hekta. Mitt elektroniske hjerte var allerede mer enn mettet på dubstep, og jeg trengte bare nytt nytt nytt. En rundt, helhetlig stemning med litt motor og god vokal, rett og slett.

Joda, så det begynte med låta "Window". Herregud. Beina er aldri stille når den er på. Det er umulig. Om du greier å sitte dønn stille med alle ledd, send meg en melding. Jeg synger til og med på de partiene det er mulig. Det er så DEILIG!!!! Og når alt er over, begynner vi på nytt !



Låta "Window" kom jo egentlig fra PVTs skive "Church with no magic" som kom i 2010. På den plata er det mye som passer for deg som kanskje synes elektronika skal ha litt trommer og gitarer, og gjerne være litt Suicide-aktige i vokalen (tittelsporet er da for deg).

Så kom tyske Modeselektor ut med sin geniale plate "Monkeytown" i 2011. Her det mange deilige spor med blant annet Thom Yorke på gjestevokal + Antipop Consortium, men også PVT. Låta "Green light go" har stimulert mange nerver hos meg. Virkelig noe å få med seg.

I år er de ute med nye låta "Nightfall", som er litt sånn mystisk og eggende og nydelig.  Videon er ikke så flott, men jeg synes du skal åpne wimp eller spotify, og sjekke de ut.

Angrer du, er du en tulling.



Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Låter å like, del 15

-
Bilde
På det meste har jeg hatt ca. 1300 cder i samlinga mi, jeg tror jeg nå står igjen med 8-900 stk. Men det starta jo et sted. Min tante, la oss kalle henne tante T, er ca. 15 år eldre enn meg. Da jeg var liten, følte jeg at vi hadde veldig god kontakt, og hun var litt heltinnen min i en verden som var litt kaotisk og usikker. Jeg husker at jeg satt på rommet hennes hos mormor og morfar, og så på platecovre med Eurytmics, og at jeg syntes det var kjempestas. Pappa hadde bare en cd med de, men det var en cd jeg syntes var finere enn de andre. Da jeg fylte 6 år, hadde tante T kjøpt Eurythmics sin 1983-skive "Touch" til meg. Veldig stas, men uansett, det ble da min aller, aller første cd-plate. Der startet samlinga mi, og på mange måter var det det store kicket på musikk-interessen også, herregud, nå fikk jeg jo EGEN musikk!! Det har blitt mye Eurythmics etter det, og en stund hadde jeg vel alle albumene både på cd og vinyl. Men det har roet seg, ikke alle gamle helter som elde...
Les mer

Sounds of the underground

-
Bilde
Nei, ikke akkurat, men jeg får med meg noen "nye" låter nå og da, og det er fint å kunne dele de med deg. Kanskje blir det årets schläger for deg. Først ut; Sbtrkt feat. Sampha - Living like I do Denne var vel egentlig ute på nettet for 3-4 måneder siden, men for dere som er som meg, godt tips. God gammel UK Club groove, med spissede, slipte og polerte finesser som gjør dette til en låt med flott, sår vokal fra Sampha og rytme som absolutt gjør at foten beveger seg under pulten din der du sitter og prøver å jobbe. De prøver å selge det som dubsteppens fremtid. DBTBS! Det er bare finpussa fortid! Og godt er dét! - Jeg har endelig tatt hintet og hørt på James Blake. I en periode gikk jeg lei av å høre om artister som liksom skulle ta over etter Burial. Men du, Burial, hvem kan over det lzmlzmlzmlzm? Burial er enestående. Sånn er det. Ingen tar over etter Radiohead, Tool eller Miles Davis (ja, så bra mener jeg at Burial er, og det kommer mer fra den kanten). Åkke som...
Les mer

Låter å like, del 45

-
Bilde
Hva skal du høre på nå da? Det er høst, oktober er halvveis, og året er 2017. Et årstall som virket som en fantasi da du var 5 år gammel. Det finnes heldigvis FORTSATT massevis av god musikk, både ny og gammel. Agnes Obel er dansk, bosatt i Tyskland, og lager nydelig musikk. For oss som liker Feist, for eksempel. Hun er bare mye mer...instrumental og akustisk. Det er vakkert. Jeg har hørt mye på henne før, men så hadde jeg "glemt" henne helt til den gamle låta hennes "The Curse" dukket opp i et spill jeg er fullstendig forelsket i. Så jeg begynte å høre på litt mer av det hun har gitt ut siste årene. Fra 2016-plata hennes fant jeg "Familiar". Herregud. Den er jo nydelig og dramatisk og mollstemt i seg selv, men så...kommer den modifiserte stemmen og jeg falt pladask og landet i et hull ved siden av det hullet jeg fikk da Bat for Lashes lagde "Glass". Tekstlinjen "And our love is a ghost that the others can't see" fo...
Les mer