Pulsen roer seg fortere og fortere. Håret mitt er vått av svette. Fra stolen jeg sitter på utendørs hører jeg bildekk mot våt asfalt, kaotiske barnerop blandet med latter, gir som veksles. Lukten av to forskjellige middagsretter til to forskjellig familier siver ut i luften. Blander seg med regnet og vinden og kjøligheten.
Kjøligheten føles godt. Jeg liker å være kald. Utenfor. Liker kald hud. Kaldt ansikt. Liker ikke kalde gysninger på innsiden som skyldes de vondeste tankene.
Gruer meg fordi det blir vondt.
Gruer meg ikke fordi jeg vet det blir bedre enn jeg tror. Det blir som regel det.
Gruer meg ikke fordi jeg vet det blir bedre enn jeg tror. Det blir som regel det.
Ny rekord.
Kommentarer
Legg inn en kommentar