God jul vil jeg vel ikke kalle det.

Opprinnelig postet på facebooksiden min 8. desember 2015:

-

NB: Nå følger et langt, uredigert innlegg fra undertegnede som tar for seg en feilslått julefølelse. Det er rotete og surrete og sikkert uten et faktisk budskap, men her er grunnen til at jeg ikke klarer å glede meg over jula:

--

Har du merka det?

Avisene er tilbake til å skrive om teite kjendissaker, idiotiske priskriger mellom butikkjeder og håpløse videoklipp som heller burde blitt vist på amerikanske tv-show. Jeg kan ikke huske sist Dagbladet eller VG skrev om flyktningkrisen, annet enn for å si at det i dag heller ikke kom noen over grensa.
Som om det er det vi ønska å oppnå i 2015. Stenge folk ute. Hindre de i å få muligheten til noe bedre enn der de kom fra. 

Jeg skal ikke mange klikk unna på vennelista mi før jeg finner folk som «vil kjempe for de kristne verdier» og samtidig hyller asylbranner, mener flyktningene bare burde ha drukna først som sist så var vi kvitt de og som mener at den norske stat er en jævla ryggradsløs feiging som ikke hjelper sine egne før de hjelper andre. 

De ler grovt av ting de ser på facebook som gjør narr av asylsøkere, staten, velferdssystemet vårt og alle andre muligheter vi har i Norge, før de deler det videre til applaus fra andre venner. Helt uten selvinnsikt. Helt uten å se det ironiske i at om de først mener velferdssystemet i Norge er feil, så burde de selv kanskje si opp sine egne velferdspenger. Jeg forstår det virkelig ikke. 

Så da har du 10.000, 50.000, 100.000 elever fra Livet’s hare skole som jubler og applauderer hverandre og sprer rasistisk skit over en lav sko blandet mellom oppdateringer av de søte barnebarna sine som kommer fra sin norske sønn og hans thailandske 15 år yngre kone. HELT UTEN SELVIRONI.

Og de kritiserer sosialistene og liberalistene og ønsker seg et mer konservativt, privatisert Norge. Mens de selv forsørges av staten og systemet de kritiserer. HELT UTEN SELVIRONI.
Og de krever språktester for å i det hele tatt få lov til å bli i Norge. I et innlegg med opptil tjue skrivefeil. HELT UTEN SELVIRONI.

Og så mener de at vi må beskytte de kristne verdiene vi har i landet her, og som landet har blitt bygd opp på, selv om de eneste gangene de har vært i kirka de siste tjue åra er til begravelser, bryllup og konfirmasjoner. HELT UTEN SELVIRONI.

Og så ønsker de seg en god fin hvit jul, at alle må passe på hverandre, at alle må huske på at alle har sitt å stri med. HELT UTEN SELVIRONI.

Og jeg blir så innmari kvalm og oppgitt og motløs og mørk i hodet av dette. For jeg trodde så mye bedre om samfunnet jeg var en del av. Jeg trodde at vi for eksempel var stolte av at vi var så medmenneskelige, og at vi skulle bli et bedre samfunn etter at en islamkritisk høyreekstremt nasjonalist tok livet av 77 av våre egne. Det trodde jeg. 

Helt til jeg innså at tobarnsmødre hyller barnedrapsmenn. At flere og flere av mine medmennesker søker seg til en islamkritisk, høyreekstrem holdning. At det så nærme av meg finnes holdninger som gjør meg så redd og engstelig og trist over 2015. Personlig har 2015 vært et av de kuleste og fineste og mest utfordrende årene mine. Men samfunnsmessig er det jævla tungt å akseptere det som skjer. Og svaret er ikke å koble meg ut heller. 

Ta dere sammen. 

Du må mer enn gjerne ha dine meninger. Jeg aksepterer virkelig at ikke alle mener det samme som meg, men jeg har en ganske stor følelse av at om folk generelt var litt mer kritiske til det de delte og leste, om de tenkte seg om kanskje tre ganger til, om de åpna hjertet litt og brukte hjernen litt mer at de kanskje ikke fremsto som mørkemenn i like stor grad. For dette er mørke holdninger. Ikke gjør som alle andre bare for at alle andre gjør det. Det er lov å stille spørsmål, det er lov å ikke være enig, det er lov å tenke sjæl.

- 

Og tenk at om du kanskje bruker fem minutter ekstra på å tenke over hvorfor du tenker som du gjør, og hva dine EGENTLIG grunner er, så kan det hende at de som tar det et skritt lenger og faktisk oppfordrer til drap og fascisme og hatkriminalitet blir stille. Kanskje. Dere er bensinen på bålet. Dere er publikumet som applauderer klovnen. Dere er drivstoffet til hatet. 

At et samfunn ikke helt håndterer en stor krise med perfeksjon, er faktisk ikke flyktningenes skyld. Det er heller ikke jente med hijab på bussen sin skyld. Eller han du tilfeldigvis spytta i trynet når du passerte han på gata sin skyld.