Livet

På min "Starred"-liste på Spotify er det for tiden 2077 låter. De kommer og går. Nei. Det er ikke sant. Noen går. Mange kommer. En av de nyere stjernemerka låtene er Young Galaxys "Blown Minded". Låta er fra plata "Shapeshifting" som kom ut i februar i år. Jeg har ikke så mye peiling på Young Galaxy. Aldri hørt de før, egentlig. Så kom jeg over denne låta 17 august, via via via, og ble hekta. "Oh, I was born blown minded with an eye on oblivion" Det står beskrevet som indie rock/dream pop, jada. det er drømmete og indie, sikkert, hva nå enn indie betyr om dagen. Viktigste av alt er at med flott damevokal, nydelig produksjon og rolig bølgende lyd er dette en veldig, veldig digg låt. Ja. Digg. Kan høre på den i timesvis. Kunne. Har ikke gjort det. Men kunne. Om jeg fortsatt sovnet med musikk på, hadde dette vært en god låt å gjøre det til. At plata var påtenkt i nominasjonen til Polar Music Prize i Sverige, gjør det egentlig til en klar sak....

Hvem kan la vær å elske norsk dagspresse?

til og med når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, tenker jeg.

Fredag for to uker siden skjedde det mest grusomme som har skjedd landet mitt i min levetid. En bombe gikk av i regjeringskvartalet og drepte 8 mennesker. Et vesen forkledd som politimann gikk i land på Utøya og skøyt ned og drepte 69 mennesker, 55 av de mellom 14 og 18 år. Mange andre ble skadet av skuddene hans. Mandagen etter møtte angivelig 200.000 mennesker opp i noe som skulle være et fakkeltog, men pga oppmøtet ble en rosemarkering istedet. Vi sto sammen på rådhusplassen, mine venner og jeg var blant de 50.000 første. Vi sto der med roser i været for alle vi har mistet og for alle vi skal hedre fremover ved å stå opp for menneskeheten. Da Eskil Pedersen kom foran mikrofonen og du hørte ekko av applaus og så roser i været overalt hvor du snudde deg, rant det tårer. Han sto der i svart dress og fremsto som en sterk, human, åpen leder av AUF. Bare få dager etter å ha mistet venner og medlemmer. Det anslås at 550.000 mennesker i Norge gikk i tog eller lign...

Jeg har hatt en fabelaktig helg. Uansett vær. Jeg dro fra jobb i fire-tida og var lettere frustrert. Skulle jo på Norwegian Wood og se Patti Smith. Men han vi skulle ha med oss, og som vi hadde billetten til, fikk vi ikke tak i fordi Telenor var...litt uheldig. Så min fru og jeg tok sjansen og trasket opp til hans bopæl, hvor han heldigvis var. Med pakket snippsekk og godt fottøy tok vi 20-bussen til MajorstuA for et par innkjøp og gikk videre til inngangen. Lang omvei for liten kø. Jaja. Vi begynte hele opplevelsen med å bli fly forbanna over bong-systemet der, at vi liksom allerede nå skulle vite om vi skulle ha rødvin eller øl, at vi måtte betale i bonger for å få mat, 20 kr pr bong osv. Men først etter et heftig bong-innkjøp skjønte vi at de stedene VI ville kjøpe mat, der tok de jo kontanter. Glans! Så sinna sinna sinna. Gikk fort over mens man sto med en kald øl og regnbyge over seg. Vi fikk med oss Nick Lowe som var akk så koselig. Jeg husker ikke en eneste låt. Men jada,...

Min første Norwegian Wood-opplevelse var i juni 1999. Sammen med to venninner dro jeg dit for å hovedsaklig se Bigbang og Faithless. Det var en av de beste konsertopplevelsene mine så langt, hadde vel strengt tatt ikke vært på så mange, men jeg var sikker på at Øystein Greni var det nærmeste vi kom Eric Clapton. Faithless, med Maxi Jazz hoppende og messende i neongrønn t-skjorte under en mørk jakke, var "the shit" og stemningen var topp. Plata som introduserte BigBang for de fleste Så var det 2005, hvor System of a Down, Tori Amos og Bryan Ferry skulle spille. Ikke hadde jeg råd til å dra. men så vanvittig lyst jeg hadde. Hadde det ikke vært for at jeg akkurat rundt juni 2005 hadde møtt min nåværende kone, hadde jeg nok vært mye mer trist for at jeg ikke fikk med meg Norwegian Wood det året. Året etter, 2006, drar min kjæreste og jeg til Norwegian Wood. Grunnet misforståelser oppklart så seint som i vinter, trodde i allefall begge to at den andre var superfan av Lou...