Triggere
Siste dagene har vært tunge og grå. Jeg har ikke villet stå opp, jeg har ikke villet tenke, jeg har ikke greid å føle noe glede eller noe som helst tristhet. Bare tomhet. Dette kan selvsagt skyldes at jeg har hatt få planer i løpet av uka, og dermed sunket litt ned i min egen søle, eller at immunforsvaret køla seg litt til hos meg, og gjort meg ekstra åpen for min egen søle. Idag fikk jeg forøvrig litt nok. Jeg så det blåste ute. Jeg så det regna ute. Tok jakka på, en lue og joggesko. Satt på Highasakite i øra, og så gikk jeg. Lenge. Opp og ned, frem og tilbake, hver gang jeg nærmet meg hjem, snudde jeg og tok en annen vei. Til slutt endte jeg opp ved Østre Gravlund. Snø, trist, grått og vått over hele plassen. Et par steder kunne du se en gravlykt, et sted kunne du se hjulspor og nye graver med kranser på. En grav var overøst med bamser, bilder, blomster og lykter. Noen mistet sin 3 uker gamle sønn for litt over ett år siden. En annen grav er kun pyntet med et innrisset hjerte og...