Hotel Dusk

-


Jeg fikk min venns gamle Nintendo DS for tre måneder siden. Kjempesnilt, synes jeg. Jeg blir også "matet" med spill han eier og synes jeg bør spille. Kjempesnilt, synes jeg. Også går jeg gjennom eldre blader, f.eks. Spirit, Natt&Dag, GameReactor osv, og ser på anmeldelser av DS-spill som er 1-4 år gamle. Så sjekker jeg innom ymse nettbutikker og kjøper spill med positive anmeldelser hvis prisen er dugandes. Siste kjøp ble:





"Hotel Dusk", kr 199 på zailor.no;


Nå har jeg brukt sikkert 13 timer på det, og det er ofte jeg blir frustrert og oppgitt og synes dialogen er et mareritt, fordi du kan ikke bare spole gjennom det, men så ser jeg plutselig på grafikken, hører på musikken og blir rolig. Grafikken er super. Blyant-tegninger med fargebakgrunn.

Da spillets hovedperson tar på seg rollen som en slags etterforsker av hotellets (og dets gjesters) mange mysterier, tilhører dette krim-sjangeren. Måten du beveger din figur på er perfekt, som vist på bilde nedenfor, fører du stylusen over kartet for å vise hvor din figur skal gå, mens du på venstre side ser din figurs utsikt.




Jeg spiller jo dette på senga før jeg sovner, alternativ til å lese en halvbra krim-bok. Og det funker. Iblant er de tvungne dialogene så lange at du lett begynner å glippe med øynene. Bra kjøp, pent spill, lett underholdning.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Låter å like, del 15

-
Bilde
På det meste har jeg hatt ca. 1300 cder i samlinga mi, jeg tror jeg nå står igjen med 8-900 stk. Men det starta jo et sted. Min tante, la oss kalle henne tante T, er ca. 15 år eldre enn meg. Da jeg var liten, følte jeg at vi hadde veldig god kontakt, og hun var litt heltinnen min i en verden som var litt kaotisk og usikker. Jeg husker at jeg satt på rommet hennes hos mormor og morfar, og så på platecovre med Eurytmics, og at jeg syntes det var kjempestas. Pappa hadde bare en cd med de, men det var en cd jeg syntes var finere enn de andre. Da jeg fylte 6 år, hadde tante T kjøpt Eurythmics sin 1983-skive "Touch" til meg. Veldig stas, men uansett, det ble da min aller, aller første cd-plate. Der startet samlinga mi, og på mange måter var det det store kicket på musikk-interessen også, herregud, nå fikk jeg jo EGEN musikk!! Det har blitt mye Eurythmics etter det, og en stund hadde jeg vel alle albumene både på cd og vinyl. Men det har roet seg, ikke alle gamle helter som elde...
Les mer

Sounds of the underground

-
Bilde
Nei, ikke akkurat, men jeg får med meg noen "nye" låter nå og da, og det er fint å kunne dele de med deg. Kanskje blir det årets schläger for deg. Først ut; Sbtrkt feat. Sampha - Living like I do Denne var vel egentlig ute på nettet for 3-4 måneder siden, men for dere som er som meg, godt tips. God gammel UK Club groove, med spissede, slipte og polerte finesser som gjør dette til en låt med flott, sår vokal fra Sampha og rytme som absolutt gjør at foten beveger seg under pulten din der du sitter og prøver å jobbe. De prøver å selge det som dubsteppens fremtid. DBTBS! Det er bare finpussa fortid! Og godt er dét! - Jeg har endelig tatt hintet og hørt på James Blake. I en periode gikk jeg lei av å høre om artister som liksom skulle ta over etter Burial. Men du, Burial, hvem kan over det lzmlzmlzmlzm? Burial er enestående. Sånn er det. Ingen tar over etter Radiohead, Tool eller Miles Davis (ja, så bra mener jeg at Burial er, og det kommer mer fra den kanten). Åkke som...
Les mer

Låter å like, del 45

-
Bilde
Hva skal du høre på nå da? Det er høst, oktober er halvveis, og året er 2017. Et årstall som virket som en fantasi da du var 5 år gammel. Det finnes heldigvis FORTSATT massevis av god musikk, både ny og gammel. Agnes Obel er dansk, bosatt i Tyskland, og lager nydelig musikk. For oss som liker Feist, for eksempel. Hun er bare mye mer...instrumental og akustisk. Det er vakkert. Jeg har hørt mye på henne før, men så hadde jeg "glemt" henne helt til den gamle låta hennes "The Curse" dukket opp i et spill jeg er fullstendig forelsket i. Så jeg begynte å høre på litt mer av det hun har gitt ut siste årene. Fra 2016-plata hennes fant jeg "Familiar". Herregud. Den er jo nydelig og dramatisk og mollstemt i seg selv, men så...kommer den modifiserte stemmen og jeg falt pladask og landet i et hull ved siden av det hullet jeg fikk da Bat for Lashes lagde "Glass". Tekstlinjen "And our love is a ghost that the others can't see" fo...
Les mer