Låter å like, del 14

Vi var vel 16-17 år gamle, og var enda engang i Oslo for helga, denne gangen for å besøke storebroren hennes som hadde fått "ny, feeet" leilighet. Broren var 10 år eldre enn oss, superpen og utrolig lett å prate med. Allikevel var det litt nervøst å være med, for jeg var jo liksom ikke kul nok til å være i hans selskap.

Vi går opp til tredje etasje, og når døra åpnes hører jeg musikken såvidt. Jeg har et klart bilde av dette i hodet mitt:
- Det er en høy leilighet, stukkatur, hvitt tak. Gangen er kanskje 2,5-3 meter og på enden er det inngang til stua. Jeg tar av meg skoa mine, og går forsiktig inn, følger etter venninna mi, mest av alt er jeg forsiktig for å få med meg hver tone i sangen. Rett før vi krysser dørterskelen, hører jeg en mann synge"Oh God, I feel for you, oh God, I feel for you" og så er jeg inne i stua. Til høyre er sofaen og bordet, og jeg står bare i halvt svime. Sola skinte gjennnom persiennene og vi kunne se jernbanelinjene bare par hundre meter fra leiligheten. Dama hans var dum. Et naut.

Kanskje to år senere hørte jeg U2 med "Dancing barefoot" og fikk skikkelig flashback, pluss et par gledesutbrudd. Ett år senere lærte jeg at dette var Patti Smiths låt, som hun ga ut på plata "Wave" fra 1979. U2 ga den ut i B-side til "When love comes to town" i 1988. I ettertid har det blitt sånn at jeg liker Patti Smith original best. Og det er ikke fordi jeg synes U2 suger eller noe sånt, jeg har faktisk hatt to perioder med intens U2-digging, men jeg er redd og slett mett av stemmen til Bono.

Hør Patti Smith group sin versjon her; http://open.spotify.com/track/4kPSjEg8u1U4pg2dHHMmtf eller prøv ut U2-versjonen her, og gjør opp din egen mening: http://open.spotify.com/track/7qro93YxQdg98TH4tkdJtY

Det finnes et live-opptak med Patti Smith-group fra 1979 her: http://www.youtube.com/watch?v=jC6sLQg3gkk&feature=related