Utløp

Til tross for at jeg var en snill unge på barne- og ungdomsskolen som alle trodde bare satt stille i hjørnet og holdt kjeft, har jeg vært involvert i følgende hendelser som ikke helt passet scenarioet:

• Da jeg på barneskolen holdt utkikk, mens tre andre i klassen min stjal skolemelk (samtale med lærer)
• Da jeg hadde med pyton-blader og iskalde grøss på skolen (samtale med lærer)
• Da jeg og tre andre hadde bølleringt til de kjipeste jentene i klassen (samtale med lærer)
• Da jeg fikk snøballmelding etter å hatt internt snøballkrig med Rune (signering av snøballmelding)
• Da jeg holdt fast ei jente som var ett år yngre enn meg mens ei annen jente i klassen min dytta til henne med ei jernstang (megling og samtale med alle involverte)
• Da jeg ble ertet av Per-Kristian, datt ned halvannen meter fra en steinkant og landet på små glass-skår. Jeg forsvarte Per-Kristian, og det dovnet hen.
• Da Kim skulle benytte sjansen til å erte meg, og kastet en frossen barkebit i ansiktet mitt. Fortsatt et 3 cm langt arr ved kjevebeinet. Det endte med at jeg spurta som en vind etter Kim og slo han i magen (Kim greide året senere tilfeldigvis å knivstikke Rune, da Kim hadde stjelt et knivblad i sløyden som han gjemte under genseren, og Rune datt oppå Kim etter å ha løpt på han i friminuttet.

Det ble også litt bråk av dette, men uten at skolen var direkte involvert;

• Jeg ville ikke at Marion skulle komme på besøk, så jeg smalt igjen døra og på et eller annet vis knakk hun av en del av tanna si. Ikke bra...
• En annen gang syntes jeg det virka som en god idé å knuse sykkelhjelmen til Marion med en svær stein. Pappa og jeg gikk til Marions foreldre med unnskyldning og penger etterpå.
• Hadde med to av gutta fra klassen med hjem, skulle tøffe meg, og tok ut pappas (uladde) hagle og skremte vekk noen unger fra gårdsplassen, noe nabodama fikk med seg fra bak gardina.
• Stjal penger av pappa for å kjøpe godteri.
• Da vi sykla til Kløfta og stjal zippo-lightere i en butikk. Fikk kjeft av foreldre til han ene, da han viste seg å være en dårlig løgner.

Samtidig var det mye jeg ikke ble tatt for og, og det er jeg på en måte glad for. I de fleste tilfellene meldte jeg meg selv som deltager i hendelsen, da jeg følte det var urettferdig at alle andre måtte ta støyten, mens jeg slapp unna.

I ettertid ser jeg at alt dette var en følge av hvordan det var å selv ha det kjipt, og så blomstre opp med en djevelskap som ble forvekslet med glede, da man fikk muligheten til å la det gå utover andre. Alle plukker på den under seg. Jeg ble erta gjennom hele barneskolen, for så å bli ignorert/erta på ungdomsskolen. Man prøver å få akseptanse hos hvem som helst som bare tilbyr bittelitt, uansett hva det innebærer.