av en eller annen grunn som jeg ikke lenger husker sitter vi nå på utestedet spark, midten av karl johan. jeg har ødelagt beinet mitt og danser ikke, jeg sitter med en gin & tonic du har kjøpt til meg og ser på deg danse med karer som jeg lett kan se er henført av deg. men jeg legger også merke til at hver gang du smiler ser du på meg og får øyekontakt med meg før du gir deg videre til neste sjarmør på dansekortet ditt. i blant kommer du bort til meg og stråler og snuser meg i nakken før du går ut igjen. jeg synes det er helt greit. alt er bra, tenker jeg. så bra har jeg aldri hatt det, tenker jeg. så godt har aldri noen fått meg til å føle meg, tenker jeg. jeg er mildt beruset, føler litt på smertene i foten og tenker allikevel at jeg kanskje er det lykkeligste mennesket i oslo akkurat nå. bare fordi at du smiler til meg.
Låter å like, del 15
På det meste har jeg hatt ca. 1300 cder i samlinga mi, jeg tror jeg nå står igjen med 8-900 stk. Men det starta jo et sted. Min tante, la oss kalle henne tante T, er ca. 15 år eldre enn meg. Da jeg var liten, følte jeg at vi hadde veldig god kontakt, og hun var litt heltinnen min i en verden som var litt kaotisk og usikker. Jeg husker at jeg satt på rommet hennes hos mormor og morfar, og så på platecovre med Eurytmics, og at jeg syntes det var kjempestas. Pappa hadde bare en cd med de, men det var en cd jeg syntes var finere enn de andre. Da jeg fylte 6 år, hadde tante T kjøpt Eurythmics sin 1983-skive "Touch" til meg. Veldig stas, men uansett, det ble da min aller, aller første cd-plate. Der startet samlinga mi, og på mange måter var det det store kicket på musikk-interessen også, herregud, nå fikk jeg jo EGEN musikk!! Det har blitt mye Eurythmics etter det, og en stund hadde jeg vel alle albumene både på cd og vinyl. Men det har roet seg, ikke alle gamle helter som elde...
Kommentarer
Legg inn en kommentar