Filmer

-
Etter å ha sett så mange serier som vi har gjort, er det vanskelig å konsentrere seg om en og samme film i halvannen-to timer. Men på lørdag og søndag kjørte vi på. Vi leide fire filmer på Mix og gikk hjem. Så startet vi skyldbetynget med den første Twilight-filmen. Den første timen var overraskende bra. Det var liksom helt greit. Litt artige situasjoner og ikke altfor pinlig, liksom. Men så begynte vampyren å glitre. Og jeg begynte å bry meg litt mindre. Det jeg likte aller best var Kristin Stewart, hun tror jeg kommer til å være en fremragende skuespillerinne i mange, mange år. Det var en helt grei film. Men jeg tviler på om vi kommer til å følge med på resten av sagaen. Det blir litt for teit for noen som har elsket vampyr-mytene og filmene fra barnsben av. De glitrer...really?

-

Deretter satt vi på "Shutter Island" med Leonardo DiCaprio, Michelle Williams og Ben Kingsley blant annet. For en historie. Jeg visste ikke helt hva jeg så på. Jeg håpet på en fantastisk deilig noir-krim. Det ble noe heeelt annet. Leonardo DiCaprio er en fantastisk skuespiller. Og mange scener gjorde at jeg fikk vondt bare av å se hans flotte prestasjon. Jeg anbefaler deg å se den. Den gikk fra å være L.A. Confidential til å være mer Memento.
-

På søndag spiste vi frokost og så på "500 days of Summer" som er en stykkvis og usortert fortelling om et forhold. Eller egentlig mer om hvordan man takler en forelskelse med alt det innebærer. Filmen var en innertier for meg. Jeg elsket hver lille detalj, all musikk som ble spilt i den, all dialog, Joseph Gordon Levitt, Zooey Dechanel, Matthew Gray Gubler osv osv. Søt. Anbefales for deg som fortsatt husker første forelskelsen.
-


Kommentarer

  1. Stine5. juli 2010 kl. 20:39

    du burde se på the lovely bones. så den i dag. veldig bra.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Låter å like, del 15

-
Bilde
På det meste har jeg hatt ca. 1300 cder i samlinga mi, jeg tror jeg nå står igjen med 8-900 stk. Men det starta jo et sted. Min tante, la oss kalle henne tante T, er ca. 15 år eldre enn meg. Da jeg var liten, følte jeg at vi hadde veldig god kontakt, og hun var litt heltinnen min i en verden som var litt kaotisk og usikker. Jeg husker at jeg satt på rommet hennes hos mormor og morfar, og så på platecovre med Eurytmics, og at jeg syntes det var kjempestas. Pappa hadde bare en cd med de, men det var en cd jeg syntes var finere enn de andre. Da jeg fylte 6 år, hadde tante T kjøpt Eurythmics sin 1983-skive "Touch" til meg. Veldig stas, men uansett, det ble da min aller, aller første cd-plate. Der startet samlinga mi, og på mange måter var det det store kicket på musikk-interessen også, herregud, nå fikk jeg jo EGEN musikk!! Det har blitt mye Eurythmics etter det, og en stund hadde jeg vel alle albumene både på cd og vinyl. Men det har roet seg, ikke alle gamle helter som elde...
Les mer

Sounds of the underground

-
Bilde
Nei, ikke akkurat, men jeg får med meg noen "nye" låter nå og da, og det er fint å kunne dele de med deg. Kanskje blir det årets schläger for deg. Først ut; Sbtrkt feat. Sampha - Living like I do Denne var vel egentlig ute på nettet for 3-4 måneder siden, men for dere som er som meg, godt tips. God gammel UK Club groove, med spissede, slipte og polerte finesser som gjør dette til en låt med flott, sår vokal fra Sampha og rytme som absolutt gjør at foten beveger seg under pulten din der du sitter og prøver å jobbe. De prøver å selge det som dubsteppens fremtid. DBTBS! Det er bare finpussa fortid! Og godt er dét! - Jeg har endelig tatt hintet og hørt på James Blake. I en periode gikk jeg lei av å høre om artister som liksom skulle ta over etter Burial. Men du, Burial, hvem kan over det lzmlzmlzmlzm? Burial er enestående. Sånn er det. Ingen tar over etter Radiohead, Tool eller Miles Davis (ja, så bra mener jeg at Burial er, og det kommer mer fra den kanten). Åkke som...
Les mer

Låter å like, del 45

-
Bilde
Hva skal du høre på nå da? Det er høst, oktober er halvveis, og året er 2017. Et årstall som virket som en fantasi da du var 5 år gammel. Det finnes heldigvis FORTSATT massevis av god musikk, både ny og gammel. Agnes Obel er dansk, bosatt i Tyskland, og lager nydelig musikk. For oss som liker Feist, for eksempel. Hun er bare mye mer...instrumental og akustisk. Det er vakkert. Jeg har hørt mye på henne før, men så hadde jeg "glemt" henne helt til den gamle låta hennes "The Curse" dukket opp i et spill jeg er fullstendig forelsket i. Så jeg begynte å høre på litt mer av det hun har gitt ut siste årene. Fra 2016-plata hennes fant jeg "Familiar". Herregud. Den er jo nydelig og dramatisk og mollstemt i seg selv, men så...kommer den modifiserte stemmen og jeg falt pladask og landet i et hull ved siden av det hullet jeg fikk da Bat for Lashes lagde "Glass". Tekstlinjen "And our love is a ghost that the others can't see" fo...
Les mer