Nye utløp

Den siste tiden har jeg gjort alvor av noe jeg har pratet mye om og tenkt mye på; jeg har vært på fisketur i et av Oslos fabelaktige friluftsområder Lillomarka. På initiativ fra noen andre, såklart, men likefullt har jeg gjennomført det. Tre ganger. Og jeg gleder meg allerede til neste gang, da noen flere av oss skal dra. Det har på de tre gangene bare vært meg og ei god venninne som jeg har kjent i pluss/minus 13 år, men det har vært perfekt selskap og det viktigste for meg er jo at jeg skal føle meg tilpass i og med at jeg ikke er i super form eller er så vant. Det kommer hyggelige ting ut av det;
- Bedre kondisjon
- Bedre nattesøvn
- Bedre humør
- Bedre mental tilstand
- Forsterkede muskler i f.eks. lår og armer

Jeg er veldig dårlig til sånn "trening uten mening", men når jeg faktisk skal fra punkt a til b til et formål så er det helt greit. Tross pesing og svetting, men det er jo ikke skummelt det heller.

Første gang var kjemperart. For det første ante jeg jo ikke hva jeg skulle pakke da, men jeg hadde nå funnet frem gamle fiskeboksen min, og en kniv og fyrstikker pluss skjerf, lue, ekstra genser osv. For det andre måtte vi jo ta banen til Grorud. Det har jeg aldri gjort før. Har liksom ikke hatt behov for å se Grorud.

Men allikevel dukket jeg opp. Møtte opp med min medsammensvorne. Som hadde nevnt noe om at det tok 15-20 minutter å gå til dit vi skulle. Hun skjønte jo fort at hun hadde feilberegna littegrann, men jeg visste jo IKKE hvor vi skulle så det var jo bare å dilte etter. Jeg tror jeg tenkte en gang at "nå er jeg way over my head, dette er jeg ikke i form til". Men 5 sekunder etter at vi hadde funnet 'campen' vår, hadde jeg glemt alt slitet for å komme dit. Det var utrolig magisk. Smådis over vannet. Fisken som driver og leker under vannskorpa. Stillheten som er i en sånn skog. Og lufta. Jeg tror smilet kom kjapt på. Jeg fikk også låne fiskestang av min kompanjong, og fisket med sluk, men det ble såklart ingen napp. Dritfin tur. De to neste nettene sov jeg som et lite barn, noe som jeg hadde savnet sårt i tida før. Største utfordringene;
- En stk maglite med dårlig batteri, ikke noe reserve.
- Ikke tatt med materiale til bål.
Det ble altså fort mørkt. Og så ble det VELDIG mørkt og tåkete. Og vi skulle gjennom myr for å komme tilbake til hovedstien, så det ble et par timers opphold før vi klundret oss ut til hovedstien og et mer tilgjengelig sitteområde med litt belysning. Men før det, satt vi altså med denne utsikten,

Dette er 17:45, altså kvart på seks på ettermiddagen

Dette er tre kvarter senere, altså 18:30.

--

Her skulle det vanligvis være sånn at jeg aldri mer dro på tur igjen, da det dessverre er sånn jeg fungerer veldig ofte. Prøver en gang og aldri mer med dårlige unnskyldninger til folk slutter å spørre, men nei, ikke når det kommer til dette.

Neste gang var jeg enda mer gira. Og hadde planlagt skikkelig. Og vært på handletur på Clas Ohlson hvor jeg hadde kjøpt to enkle lommelykter, en led-lommelykt og en led-hodelykt. Jeg hadde til og med pakka ned et lufttett glass med ekstra batterier i i tilfelle rottefelle, kjøpt peiskubbe og tennstikker. Fikk også hint fra min kjære tante om at det var mye fiskeutstyr igjen etter min onkel, og var oppe hos henne for å se gjennom godsakene. Siden onkelen min var han jeg fiska med på ferier, virket det helt logisk at det var hans gamle utstyr jeg skulle ta med og bruke. Så var det det samme. T-banen til Grorud, vandre opp og finne et godt sted å være.

Vi droppet stedet vi var gangen før, da det ble litt mye myr og litt ubehag da det var tydelig at noen andre også pleide å slå leir der som følte seg litt mer hjemme enn man kanskje vanligvis gjør i skogen. Men selvsagt ble vår nye 'camp' bedre. Denne lå faktisk rett på fylkesgrensa, så om jeg skulle gå og tisse gikk jeg til Akershus, mens bålet brant fagert og deilig i Oslo. Det ble fortsatt ingen fisk, men det ble vakkert. Dog ganske kaldt, og jeg var dessverre på hjemmekontor de to neste dagene på jobb da jeg såklart hadde greid å mase på meg feber etter å ha fryst hele natta da jeg kom hjem. Men ingen grunn til å grine. Bare legge planer for neste tur.

Dette er Steinbruvannet, ca kl 17. Nydelig. Romsås-tårnet speiler seg i vannet.

På andre siden av dette vannet lå stedet vi var på forrige gang.

Bååååål!

Flott kveldhimmel, med flotte silhouetter.

--

Av denne turen tok jeg med meg enda mer kunnskap;

- Må ha større sekk

- Må ha bedre klær

Så var det på'n igjen, i forkant hadde jeg brukt mye penger på en 40 liters sekk fra Bergans, kjøpt turøks og ullundertøy, overdel.

Så var det oppover Bergensveien igjen. Kjipeste delen overstått og himmelen over Oslo er fantastisk.

Båltenning går som en lek, selv med litt våt ved. Turøksa viser seg å være et kupp.

Så rolig kan man bli av bål, prat og null støy og stress. Bare natur og godt selskap.

Det eneste som gjorde turen sugen for yours truly er jo det at jeg hadde med en fiskestang fra tante, men jeg hadde ikke tenkt på det at det er forskjellige størrelser på sneller og stenger. Altså fant jeg ikke ut før jeg skulle montere stanga ved ankomst at SNELLA var for stor for STANGA. Altså ingen fisking på meg denne gangen, så jeg ble hogst-kvinne istedet for. Skuffelsen gikk fort over dog, og nå vet jeg bedre.

Neste gang er planen å være ved Steinbruvann, hvor det faktisk skal være mye fisk. Da skal jeg ha mitt på det tørre. Både når det kommer til bekledning, og til fiskeutstyr. Blir det lanterne? Blir det ved? Blir det noensinne grilling?