PAY YOUR BILLS!!!
I gode gamle dager, da jeg var ung og nyinnflyttet til Oslo sløste jeg masse med de pengene jeg fikk på jobbing. Spanderte lett øl på venner istedetfor å betale regninger og husleie og sånne ting. Dette førte selvfølgelig til purringer, inkassovarsler og inkassokrav. Store stygge brune konvolutter som man aldri turte å åpne hvor små regninger hadde blitt til store krav med trekk i lønn i en lengre periode. Slike gøyale ting. Lån fra familie som gjorde meg så skamfull at jeg unngikk de som faktisk var så snille at de lånte meg penger. Jada. "Økonomisk uansvarlig", ble jeg kalt av min gode gamle far da jeg engang gråt og spurte om penger til husleie. Det gikk så langt at jeg måtte gå på sosialen (nå NAV) og få hjelp der, med et papir i hånda fra min utleier om at jeg kom til å bli kasta ut om de ikke hjalp meg. Fun Stuff!
Hva som skjedde, aner jeg ikke, men da jeg ble sammen med min fraseparerte kone var økonomi et sårt sårt punkt for meg, og det var en kilde til mer enn en krangel. Til vi en dag tok en ordentlig prat om det og jeg snakka litt ut fra hjertet om hvorfor det var vanskelig. Etter det tok jeg over økonomistyringen i forholdet. Det var jeg som sørget for at vi betalte like deler inn til felleskontoene, det var jeg som passet på at regningene ble betalt, og det var jeg som satt med oversikten over sparekontoer til bryllup og ferie. Det gjorde at jeg følte meg kapabel og voksen og ansvarlig. Og det føles jo alltid godt.
I løpet av de siste 18 månedene har jeg ryddet opp i andres økonomiske kaos. Skuffer stappfulle av uåpne konvolutter, poser fulle av gamle og nye regninger og skamfulle blikk som blandes med fortvilelse over situasjonen. Det verste er jo at det alltid begynner med at man kjøper en tjeneste eller vare som man ikke betaler der og da. Så får man regningen og ignorerer den. Så kommer det en purring og ignorerer den. Så kommer det et inkassovarsel og man tenker kanskje at "NÅ MÅ JEG BETALE DENNE!", men det skjer ikke. Så kommer inkassovarselet. Så kommer purring på inkassoen. Så kommer i mange situasjoner et brev fra de du skylder penger om at de skjønner det iblant kan være vanskelig å få endene til å møtes, og at man kan komme frem til en løsning om vedkommende tar kontakt. Men da har man allerede slutta og åpne posten. Hva man ikke ser, gjør heller ikke vondt. Så lenge man har strøm så går det greit, right?
I alle disse skapene og skuffene var det mange brev hvor de man skyldte penger til hadde prøvd å ta kontakt for å si ifra at "hei, her er det en hjelpende hånd, vi prøver ikke å være kjipe mot deg, men vi trenger også pengene våre. Går det greit for deg om vi prøver denne måten istedetfor?"
Et eksempel er en bokklubb-bok man fikk. Boka var ikke en bok man ville ha, den ble bare ikke avbestilt. Regningen er på 349 kr. Man sender boka aldri i retur iht angrefrist på slike bøker, man betaler heller ikke faktura. Man ignorerer rett og slett alle purringer, varsler og brev fra bokklubben. 3 år senere har boka til 350 kr blitt til et inkassokrav på 3200 kr. Og du har ikke engang lest boka.
Betal regningene dine. Greier du ikke akkurat nå, ring og si ifra .Hør om utsettelse eller oppdeling.
Har du flere regninger du ikke greier å betale, snakk med noen. Spør om hjelp. Om du allerede er så fyllt av selvforakt for ditt økonomiske rot, kan det hjelpe å få nye øyne til å se om det finnes løsninger. Og har du en bunke med konvolutter som virker truende stor, må du huske at 50 konvolutter ikke betyr 50 forskjellige regninger. Og minst fem av de, inneholder en utstrakt hånd.
Hva som skjedde, aner jeg ikke, men da jeg ble sammen med min fraseparerte kone var økonomi et sårt sårt punkt for meg, og det var en kilde til mer enn en krangel. Til vi en dag tok en ordentlig prat om det og jeg snakka litt ut fra hjertet om hvorfor det var vanskelig. Etter det tok jeg over økonomistyringen i forholdet. Det var jeg som sørget for at vi betalte like deler inn til felleskontoene, det var jeg som passet på at regningene ble betalt, og det var jeg som satt med oversikten over sparekontoer til bryllup og ferie. Det gjorde at jeg følte meg kapabel og voksen og ansvarlig. Og det føles jo alltid godt.
I løpet av de siste 18 månedene har jeg ryddet opp i andres økonomiske kaos. Skuffer stappfulle av uåpne konvolutter, poser fulle av gamle og nye regninger og skamfulle blikk som blandes med fortvilelse over situasjonen. Det verste er jo at det alltid begynner med at man kjøper en tjeneste eller vare som man ikke betaler der og da. Så får man regningen og ignorerer den. Så kommer det en purring og ignorerer den. Så kommer det et inkassovarsel og man tenker kanskje at "NÅ MÅ JEG BETALE DENNE!", men det skjer ikke. Så kommer inkassovarselet. Så kommer purring på inkassoen. Så kommer i mange situasjoner et brev fra de du skylder penger om at de skjønner det iblant kan være vanskelig å få endene til å møtes, og at man kan komme frem til en løsning om vedkommende tar kontakt. Men da har man allerede slutta og åpne posten. Hva man ikke ser, gjør heller ikke vondt. Så lenge man har strøm så går det greit, right?
I alle disse skapene og skuffene var det mange brev hvor de man skyldte penger til hadde prøvd å ta kontakt for å si ifra at "hei, her er det en hjelpende hånd, vi prøver ikke å være kjipe mot deg, men vi trenger også pengene våre. Går det greit for deg om vi prøver denne måten istedetfor?"
Et eksempel er en bokklubb-bok man fikk. Boka var ikke en bok man ville ha, den ble bare ikke avbestilt. Regningen er på 349 kr. Man sender boka aldri i retur iht angrefrist på slike bøker, man betaler heller ikke faktura. Man ignorerer rett og slett alle purringer, varsler og brev fra bokklubben. 3 år senere har boka til 350 kr blitt til et inkassokrav på 3200 kr. Og du har ikke engang lest boka.
Betal regningene dine. Greier du ikke akkurat nå, ring og si ifra .Hør om utsettelse eller oppdeling.
Har du flere regninger du ikke greier å betale, snakk med noen. Spør om hjelp. Om du allerede er så fyllt av selvforakt for ditt økonomiske rot, kan det hjelpe å få nye øyne til å se om det finnes løsninger. Og har du en bunke med konvolutter som virker truende stor, må du huske at 50 konvolutter ikke betyr 50 forskjellige regninger. Og minst fem av de, inneholder en utstrakt hånd.
Kommentarer
Legg inn en kommentar