Odds
Men.
Når dette positive om ferien er sagt...
Jeg har vært i Oslo siden juli. Om jeg har vært sykemeldt, hatt fri eller jobbet, så har jeg vært i Oslo minst én time i døgnet. Har jeg dratt noe annet sted, har det ikke vært lenger enn Vestby eller Eidsvoll.
Så når jeg da er 75 mil unna, skjer det selvsagt ting som gjør at jeg blir stressa en stund og får dårlig samvittighet.
Min mormor havnet på sykehus, og det var litt uvisst en stund hva som var galt. Dette skyldtes jo rett og slett kommunikasjonsproblemer, og det gikk jo bra etter en fire timers lang operasjon. No biggie.
I tillegg fant gravferdsetaten ut at det var på tide å sette ned urna til pappaen min. Dette informerte de om i en tekstmelding til meg. Hvor det også sto at de hadde flere ganger prøvd å kontakte meg via telefon og brev. Bullshit. Bullshit. Bullshit. Viste seg forøvrig at de hadde fått "brevene" i retur, og det er jo snodig i seg selv, at dette er den posten som virkelig ikke har kommet frem til hverken gammel eller ny adresse. Jaja. Ikke noe ubesvarte anrop i telefonloggen heller. Det gjorde meg litt opprørt, og jeg ventet derfor et par dager før jeg tok kontakt med de. Så på fredag som var ble pappas urne satt ned i jorda. Uten noe større oppstyr. Jeg var på middag på fredags kveld, og da det slo meg at nå var han faktisk gravlagt, viste jeg nok 20 forskjellige ansiktsuttrykk. Følgende natt hadde jeg en utrolig komplisert og simplistisk drøm om hans og mitt forhold. Det er vel bare sånn det skal være.
Men good news.
Så på onsdag, altså den 20, får min bestefar Kongens fortjenestemedalje. Men det skal jeg skryte mer av en annen gang.
Når dette positive om ferien er sagt...
Jeg har vært i Oslo siden juli. Om jeg har vært sykemeldt, hatt fri eller jobbet, så har jeg vært i Oslo minst én time i døgnet. Har jeg dratt noe annet sted, har det ikke vært lenger enn Vestby eller Eidsvoll.
Så når jeg da er 75 mil unna, skjer det selvsagt ting som gjør at jeg blir stressa en stund og får dårlig samvittighet.
Min mormor havnet på sykehus, og det var litt uvisst en stund hva som var galt. Dette skyldtes jo rett og slett kommunikasjonsproblemer, og det gikk jo bra etter en fire timers lang operasjon. No biggie.
I tillegg fant gravferdsetaten ut at det var på tide å sette ned urna til pappaen min. Dette informerte de om i en tekstmelding til meg. Hvor det også sto at de hadde flere ganger prøvd å kontakte meg via telefon og brev. Bullshit. Bullshit. Bullshit. Viste seg forøvrig at de hadde fått "brevene" i retur, og det er jo snodig i seg selv, at dette er den posten som virkelig ikke har kommet frem til hverken gammel eller ny adresse. Jaja. Ikke noe ubesvarte anrop i telefonloggen heller. Det gjorde meg litt opprørt, og jeg ventet derfor et par dager før jeg tok kontakt med de. Så på fredag som var ble pappas urne satt ned i jorda. Uten noe større oppstyr. Jeg var på middag på fredags kveld, og da det slo meg at nå var han faktisk gravlagt, viste jeg nok 20 forskjellige ansiktsuttrykk. Følgende natt hadde jeg en utrolig komplisert og simplistisk drøm om hans og mitt forhold. Det er vel bare sånn det skal være.
Men good news.
Så på onsdag, altså den 20, får min bestefar Kongens fortjenestemedalje. Men det skal jeg skryte mer av en annen gang.
Kommentarer
Legg inn en kommentar