Livet

Jeg fikk min venns gamle Nintendo DS for tre måneder siden. Kjempesnilt, synes jeg. Jeg blir også "matet" med spill han eier og synes jeg bør spille. Kjempesnilt, synes jeg. Også går jeg gjennom eldre blader, f.eks. Spirit, Natt&Dag, GameReactor osv, og ser på anmeldelser av DS-spill som er 1-4 år gamle. Så sjekker jeg innom ymse nettbutikker og kjøper spill med positive anmeldelser hvis prisen er dugandes. Siste kjøp ble: "Hotel Dusk", kr 199 på zailor.no; Nå har jeg brukt sikkert 13 timer på det, og det er ofte jeg blir frustrert og oppgitt og synes dialogen er et mareritt, fordi du kan ikke bare spole gjennom det, men så ser jeg plutselig på grafikken, hører på musikken og blir rolig. Grafikken er super. Blyant-tegninger med fargebakgrunn. Da spillets hovedperson tar på seg rollen som en slags etterforsker av hotellets (og dets gjesters) mange mysterier, tilhører dette krim-sjangeren. Måten du beveger din figur på er perfekt, som vist på bilde nedenfor, fører...

Vi hadde ikke pass til hele øya-festivalen i år, men vi ble allikevel invitert på øya-lunsj på tirsdagen. Verten hadde dekka på med rundstykker med pålegg og kald øl. Legger du til en av Oslos beste utsikter og sol NESTEN hele tiden, var det perfekt. Siste av oss gikk i fem-tida, da verten måtte rekke Kåre & the Cavemen.

I helga som var hadde vi fest. Det var bare 15 stk som hadde sagt at de kunne. Vi lagde uansett sangria nok til 50 stk. Så kom de første ti stk. Slik ser det ut når alt fortsatt går rolig for seg. Med andre ord; før tequila Denne jenta var ansvarlig for festens kuleste sveis og mest nonchalante blikk :) Storartet. Det ble ca. 30 stk. Siste gikk i seks-tida. Vertskapet fornøyd og alt vel. Bra start på ferieuke.

Før kjøpte jeg cder hele tida. Var sånn "Åh, de tror jeg hadde en låt for 8 år siden som var litt kul, og så koster den bare 50 kr, så da kjøper jeg den!" før. Nå kjøper jeg bare cder jeg VIL ha. Sånne jeg har hørt på mp3 i dager, uker, måneder, år. Og så tenker jeg at "nei, de vil jeg ha i hylla". I går kjøpte jeg disse, endelig: Jeg skjønner at verden er opptatt av å komme seg videre og videre og fortere unna alt som tilhørte fjoråret, forrige tiår, forrige århundrede, men det er ikke farlig å ha fysiske ting heller. Endelig fikk jeg en ipod, og siden har jeg egentlig mislikt apple litt ekstra. Kjøpte samsung-spiller til kjæresten min. Ikke har den plass til 12000 låter, men den har i det minste fungert uten problemer siden. Og den har tross alt 4gb OG radio. Og hva skal du med 12000 låter. Når skal du høre på de? Se på film på ipod? Tja. Javisst. Hvis du har utrolig godt syn eller har med deg forstørrelsesglass så.

I de fire årene jeg har vært sammen med min kjæreste/samboer/forlovede, har jeg ved TO (!) tilfeller bakt. Begge gangene har skjedd siste halvåret. Jeg bakte boller. Som ble nær perfekte. Og på torsdag bakte jeg sjokoladekake. Som ble nær perfekte. Jeg fikk skryt av min 88 år gamle sviger-mormor. Og så fremt kollegaer på jobb ikke løy,var det faktisk en liten suksess. Negative med dette er jo at nå VET min kjære at jeg KAN. Ikke bare kan jeg, men jeg kan det godt. Uansett. Kaken var jo først og fremst noe som skulle nytes av min søster i anledning hennes siste dag på jobb. Så da baker man noe som er GODT, istedet for noe som SER pent ut. Først lager du eggedosis av sukker og egg. Så liksom siler du det tørre oppi. Og rør. Se så godt. Smakte på røra på dette punktet, men takket være bakepulver var det ikke sånn altfor godt. Når alt er luftig og fint og blandet, heller man det i en kakeform. Og setter i ovnen. Nå sto det 15 minutter i oppskriften jeg brukte. Heldigvis fikk vi oppklart at...

Helgen besto mest av dette.