Livet

I fjor høst snublet jeg tilfeldig over PVT, en australsk gruppe som tidligere var kjent under navnet Pivot. Det var på en samler fra Warp (du vet, plateselskapet), og jeg ble hekta. Mitt elektroniske hjerte var allerede mer enn mettet på dubstep, og jeg trengte bare nytt nytt nytt. En rundt, helhetlig stemning med litt motor og god vokal, rett og slett. Joda, så det begynte med låta "Window". Herregud. Beina er aldri stille når den er på. Det er umulig. Om du greier å sitte dønn stille med alle ledd, send meg en melding. Jeg synger til og med på de partiene det er mulig. Det er så DEILIG!!!! Og når alt er over, begynner vi på nytt ! Låta "Window" kom jo egentlig fra PVTs skive "Church with no magic" som kom i 2010. På den plata er det mye som passer for deg som kanskje synes elektronika skal ha litt trommer og gitarer, og gjerne være litt Suicide-aktige i vokalen (tittelsporet er da for deg). Så kom tyske Modeselektor ut med sin geniale pla...

Om en måned er det julaften. De siste årene har desember vært en måned med forventning, kos i heimen og litt stress. Men samtidig har det vært en optimisme rundt det fordi man ser en slags belønning på andre siden. Min tidligere bedre halvdel har alltid gjort førjulstiden fin, varm og behagelig, og det har jeg vært veldig takknemlig for når alt kommer til alt. I år blir det ikke slik. I år skal jeg lage min egen førjulstid. Og jeg gruer meg ikke. Jeg ser bare ikke frem til det. Derfor har jeg fokus på belønningen. Belønningen min i år blir kvelden på julaften. Da har jeg kommet meg fra Årnes og inn til Oslo, videre inn til Bislett og låst meg inn i leiligheten. Der skal jeg sette meg i sofaen, mett og fornøyd, skru på tven og legge beina på bordet. Jeg skal switche mellom kanaler til en eller annen film fra 80-tallet, som jeg har sett 20 ganger, dukker opp. Og mens jeg ser det som er igjen av den, skal jeg plukke frem minner fra alle gangene pappa og jeg har gjort det klart i...

Siden august 2011 har min venn Erik drevet en liten kampanje for å få meg til å høre på Bendik, den fantastiske norske gruppa som ga ut sin debutplate i høst. Men det var ikke før i høst at det faktisk satt hos meg. Før var det fint og norsk og sånt, melankolsk og trist og litt vondt. Ikke noe mer. Så begynte lyset å blafre litt i mitt eget liv, var ikke sikker på om pæra gikk eller om sikringene var på vei ut. Men jeg prøvde litt Bendik, og det ble veldig VONDT å høre på. VELDIG. Samtidig ble det veldig nødvendig. Siden oktober har de vært fast inventar. Litt sånn egenterapi. Litt møte seg sjøl i døra. Litt vakkert norsk følelsesliv. De to, snart tre ukene jeg har vært tilbake på jobb har jeg startet med ny rutine. Etter jobb har jeg hatt Bendik med "Drømmen gjør meg ingenting på øret" på min tur fra Nydalen til Bislett. Det passer egentlig godt, for på veien fra Bislett til Nydalen, har jeg hørt på Thåströms "Beväpna dig med vingar". Dette er et pe...

...This Mortal Coil er som å komme hjem. Kan være at det rett og slett skyldes at da jeg hadde noen skikkelig tøffe år mentalt sett, så var det This Mortal Coil som fikk meg til å bli rolig innvendig. For å mimre litt til tidligere innlegg angående TMC, kan du jo kikke her; - Del 1 - - Del 2 - - Del 3 -

Nå er jeg inne på min fjerde og siste uke av sykemeldinga. Fortsatt er ikke salget av husene ferdig. Fortsatt er jeg ikke ferdig med å håndtere alt mentalt. Det er allikevel på tide å komme tilbake på jobb. Det finnes noen positive grunner til at jeg VIL på jobb. Alle de er kollegaer. Og jeg trenger konstruktivitet i hverdagen. Da jeg fikk sykemeldingen, tenkte jeg at nå skal jeg ta timeout noen dager, bare sove og være aleine, og så skal jeg være flink. Gå tur, spise ordentlig, treffe venner, bli ferdig med salget og sånne ting. Det varte ikke i det hele tatt. At salget ikke er over skal jeg ikke ta ansvar for. Der ligger hele skylden på andre, heldigvis. Dessverre er resten helt og totalt mitt eget ansvar. Jeg har møtt noen venner, men slitt med å møte de i flertall. Jeg har ikke gått noen turer. Har knapt turt å bevege meg utendørs om det har vært lyst ute. Jeg har drikki meg full to ganger i uka. Fordi da har jeg følt meg bra. Jeg har sett 20 filmer, tre hele ...

Neida. Det er selvfølgelig ikke filmer om meg . Men jeg har visst jeg er lesbisk siden jeg var veldig veldig ung. Jeg husker den første jenta jeg var forelska i og første gang jeg så henne. Det var 2. skoledag i første klasse, altså da jeg var 7 år gammel, og hun hadde brune øyne, blondt hår og en ferskenfarget joggedress. Som barn ofte går i.  Mange ganger prøvde jeg å ignorere de følelsene som jeg visste var der, og det har til stor del vært fordi jeg ikke visste om andre "som meg". Da jeg vokste opp var det ingen barnebøker som viste at man kunne være veldig glad i venninna si "på den måten", og at det likevel gikk bra. Ingen filmer heller, for den saks skyld. Dette gjorde jo at jeg i mine egne øyne kom til å få et helt verdiløst, håpløst liv, og flere ganger tenkte jeg at jeg bare burde avslutte livet. Jeg kom jo aldri til å kunne oppleve det jeg ønsket. Nemlig et godt forhold med ei jente jeg var glad i. Det begynte etterhvert å dukke opp novellesa...

I gode gamle dager, da jeg var ung og nyinnflyttet til Oslo sløste jeg masse med de pengene jeg fikk på jobbing. Spanderte lett øl på venner istedetfor å betale regninger og husleie og sånne ting. Dette førte selvfølgelig til purringer, inkassovarsler og inkassokrav. Store stygge brune konvolutter som man aldri turte å åpne hvor små regninger hadde blitt til store krav med trekk i lønn i en lengre periode. Slike gøyale ting. Lån fra familie som gjorde meg så skamfull at jeg unngikk de som faktisk var så snille at de lånte meg penger. Jada. "Økonomisk uansvarlig", ble jeg kalt av min gode gamle far da jeg engang gråt og spurte om penger til husleie. Det gikk så langt at jeg måtte gå på sosialen (nå NAV) og få hjelp der, med et papir i hånda fra min utleier om at jeg kom til å bli kasta ut om de ikke hjalp meg. Fun Stuff! Hva som skjedde, aner jeg ikke, men da jeg ble sammen med min fraseparerte kone var økonomi et sårt sårt  punkt for meg, og det var en kilde til mer enn en ...